Kategori: Generelt

De fleste har et misliker forhold til brennmanet. Skipper har alltid mislikt brennmanet i badevannet og på fiskesnøret – ellers greit nok. Når de holder seg for seg selv er de ikke så mye til besvær. De er vel nyttig for noe de og.

Idag fikk vi en ny misliker brennmanet opplevelse. Skipper skulle starte motor for å varme vann til dusj og oppvask. Motor starter og går fint men skipper syntes det kom litt lite kjølevann. Rask sjekk viste brennmanet i sjøvannsfilteret.

Brennmanet hadde tetta igjen sjøvanninntaket under båten og mye av maneten hadde havna i sjøvannsfilteret i motorrommet.

Siden det kom så lite vann gjennom kjølevannssystemet var det frykt for at impeller var gått tørr og blitt ødelagt. Den ble sjekket, den så uskadet ut, men ble byttet for sikkerhetsskyld.

Etter litt plundring med å få kjølevannet til å strømme gjennom som det skal, fungerte det til slutt som det skal.

Ytterst i Boknafjorden utenfor Stavanger og Sandnes og nokså midt mellom Randaberg og Karmøy ligger Kvitsøy.

Kvitsøy er en egen kommune – og faktisk norges minste. Lokalavisa kommer ut 4 ganger i året. Med sin strategiske plassering ute i havgapet ligger det også en trafikksentral for skipstrafikken mellom Jærens rev og Bømlo her – Kvitsøy VTS.

Kvitsøy fyr er dessuten et historisk fyr som har eksistert i mange utgaver. Helt fra kullfyrt vippefyr til dagens helautomatiserte.

Den gamle fergekaia innerst i havna er gjort om til brygge for gjestende båter. Når vi kom inn litt utpå kvelden var det fylt seg opp her. Vi fant et utmerket alternativ rett utenfor. Den lokale båtforeningen har laget en egen gjestebrygge med krakker og grillplass – her camper vi.

Det er premium sommervær denne fredagskvelden. Vi griller og nyter sommer på Kvitsøy.

Dagene fremover blir ikke like bra rent værmessig. Vi kommer nok til å holde oss i ro til kulingvarselene har roet seg.

Skipperinnen har dessuten sin slekt og aner akkurat fra denne øya. Kanskje det dukker opp en slektning…..? Den som lever får se.

Noen fine dager i Bekkjarvik tar slutt. Litt båtkontor først på dagen idag og så legger vi ivei. Kursen er satt på Løkjersøy ytterst i Hardangerfjorden.

Vestavinden gav oss litt følelse av sjø og vær igjen. Ytterst ved Bekkjarvik dro det inn litt dønninger fra nordsjøen. Ikke lenge, men nok til at byssetjenesten måtte passe litt ekstra på kopper og kar i oppvaska.

Når vi runda inn bak Stord så roa det seg.

På den positive siden var det seilvind. Vi har slitt med uforutsigbare vinder her inne i vestlandsfjordene. Nå var det ganske retningstabil vind på 7-10 m/s.

Etter tips fra lokale har vi plottet inn Løkjelsøy naturhavn. Det viser seg å være en «premium» naturhavn med flytebrygge og masse fasiliteter for båtfolket. En idyllisk og ultrabeskyttet bukt i utløpet på Hardangerfjorden. Her er det noen som har vært flinke å legge til rette – tusen takk ⛵️😊

Det fylles naturlig nok opp med båter her utover kvelden. Det er stemning og harmoni – heldigvis ingen som skal vise frem den kraftige stereo’n her.

Vi er litt sør for Bergen. På øya Selbjørn i Austevoll finner vi idyllen Bekkjarvik. Det er fint her. Det synes også mange andre båtfolk. Hittil har vi ikke opplevd trengsel i havnene vi har vært. Her er det 200 gjesteplasser fordelt på 3 ulike havnebasseng. Vi fikk plass i det tredje, dvs det som er lengst unna selve torget i Bekkjarvik. Det er greit for oss – støynivået sies å øke jo nærmere torget man kommer 🥳

Bekkjarvik har flere ganger blitt valgt til årets havn av båtfolket. Forståelig – det er fint her. Utrolig sjarmerende lite bysentrum, en fantastisk restaurang og gjestegiveri, badeplasser, fiskeplasser og flotte turområder.

Vi kostet på oss en lunch på gjestegiveriet. Bocus’Dor gullvinner Ørjan Johannesen driver stedet. Det ble litt opp på lunchstandarden for oss. Makan – det var godt. Breiflabb med grønnsaker og ramsløk.

Her er noen flere glimt:

Vi passer på å handle litt mens vi er i nærheten av butikk. Litt turgåing ble det også tid til.

Og når kvelden nærmet seg fant skipper ut av vi måtte ha litt kveldsmat. En halvtime med fiskestanga ga en fin lyr og en makrell. De havna i stekepanna og ble kveldsmaten sammen med nypotet og creme fraiche.

Imorgen blir det litt jobb på morgenen. Og så er planen å seile videre. Mot skjærgården på innsiden av Stord.

Skipp’O’Hoi ⛵️🌧🌩🌞

Vi har flytta oss ut av Sognefjorden. Etter Aurland gikk vi til Kvamsøya sånn omtrent midt i Sognefjorden. Det var en fin ankringsbukt hvor vi lå helt alene.

Deretter gikk vi videre ut Sognefjorden med sikte på en naturhavn i nærheten av Sognesjøen (fjordens utløp). Vi så en «våg» i karten som så bra ut, navnet var Nappasvågen. Her traff vi også bra, en fin naturhavn i le for alle vinder bortsett fra østavind. Det var null problem denne natten. Søndag hadde vi dessuten 27 grader og sol hele dagen Vannet holder ca 18 så bading er på programmet. Det er dessuten krystallklart, salt og utmerket kvalitet på badevannet 🤩

Underveis har vi forsøkt fisket. De har vært litt blandet resultat. Som regel har fått noe, men svært ulike fangster. Hittil kan vi sette sei, lange, lyr, glyse og blekksprut på lista.

På veien ut av Sognefjorden traff vi dessuten en kjenning.

En motorstopp har vi også fått med oss. Under fisking i Sognesjøen stoppa plutselig motoren. Skipper mistenkte noe med dieseltilførsel. Det viste seg være riktig. Masse diesel på tanken, men et filter som hadde gått langt over servicetiden var problemet. Heldigvis hadde vi reserve ombord. Etter filterbytte og lufting av dieseltilførsel var motor i form igjen.

Nå har vi beveget oss noe videre sørover. Natten tilbringes i Feste Gjestehavn ved Radøy. En havn i indre led mot Bergen nordfra.

Imorgen kommer vi gå videre sørover. Etter en periode med fint sommervær har vi nå litt mer ustabile forhold. Overskyet og regnbyger er status nå. Det er greit nok for transportdager så lenge det ikke er kuling.

Vi fortsetter videre på vårt Vestlandseventyr…..⛵️😊

Da vi skulle gå ut av fjorden fra Gudvangen på lørdag havna vi mitt opp i blålys og redningshelikoptertrafikk. Vi tenkte først at det var en cruisebåt-gjest som hadde mumsa i seg hummer og champagne til frokost, og så begitt seg ut på fjorden i kajakk – og havna i trøbbel. For cruisebåtturister ute i kajakk var det mange av. Men der tok vi feil.

Høyt over oss hadde en basehopper hoppa ut fra 1400 meters høyde. Fallskjermen åpna seg, men noe gikk galt på veien ned og kvinnen krashlanda på en fjellhylle 700 meter oppe. Hun var bevisst og kunne selv ringe etter hjelp. Redningsaksjonen gikk visstnok bra og kvinnen ble løfta opp i helikopteret i en lang line. Vi var trygt nede på fjorden, men det var et skremmende syn å se helikopteret høyt, høyt opp i fjellet med redningslina. Det var så høyt opp at helikopteret ble ei lita flue og redningsvaieren en sytråd.

Vi tusla sakte men sikkert ut fjorden for motor – det var vindstille.

Vi startet dagen med litt jobb og noen gjøremål ombord. Det ble derfor litt sent før vi kom avgårde.

Vi visste det vel fra før, men fikk idag erfare at Sognefjorden er lang. Faktisk norges lengste med sine 205 km. Og den er norges dypeste. Vi så 1300 meter flere steder. Bredden på fjorden har hittil vært 1-2 nm. Vi har nå kommet til Balestrand.

Solen har skint det meste av dagen og vi har hatt brukbar vind til tider. Det er litt uforutsigbare vinder her inne i fjorden. Plutselig kommer vind av frisk styrke rett i sida. Det er fallvinder som man må være litt OBS på. De kommer fort og har variabel styrke.

Noen glimt fra dagens seilas:

Vi pakka sammen på formiddagen i Solheimsvik i Bergen. Ved broåpning kl 12 snek vi oss ut.

Vi skal videre nordover. Det er flere veier nordover med båt. Vi har vinden rett i mot så har valgt indre led for å få minst mulig styrke på motvinden.

Det er stedvis en smal led med mye strøm. Og til vår overraskelse går det mindre hurtiggående passasjerferger her også. Fergene varsler på VHF et par minutter før de går inn i strømmene. Det er nyttig info – det var litt trøblete å ha styring på skuta i den sterke strømmen.

Vi hadde en fin tur i vakre omgivelser. Vi stoppet for kvelden i en naturhavn litt nord for Mongstad og et par steikast syd for Sognefjorden. Vågen vi ligger i kalles Vikingvågen og er kun omgitt av natur og fuglekvitter. En fin avveksling fra Bergens byliv.

Etter at ankeret var satt ble det stekt laks og grønnsaker og improvisert hjemmelaget Teriaki-saus. Med et glass rosé til ble det så godt.