Kategori: Generelt

Det er en stund siden vi har vært utenfor nærområdene. Lengselen er derfor stor etter nye farvann. Nå er det snart et år siden vi forlot vår egentlige hjemmehavn i Lysekil (på grunn av Covid skiten) og alle mulighetene som finnes for en helårsseiler i de områdene. Det merker vi forskjell på – særlig nå utenfor høysesong (som vi kaller det, noen skal ha det til at sesongen er over men slik er det ikke. Det er høysesong fra april-oktober og lavsesong fra november-mars).

Etter en lat morgen i på Hankø var planen fortsatt å gå en tur over fjorden mot Færder kommune. Færder kommune er ganske stor. Uten å vite sikkert så går den i allefall fra Bolærne til Tjøme. Vi siktet oss inn mot søndre delen av Færder og plottet rute fra Hankøsundet til Verdens Ende helt syd på Tjøme.

Det var klar blå himmel da vi slapp fortøyningene på Hankø, men så at det begynte drive lave tåkeskyer fra land og utover fjorden. Etter 15 minutter var tåka tjukk og sikten minimal.

Været forøvrig var pent, en liten varmegrad og fra vindstille til 4 m/s fra nordøst.

Navigeringsmessig ble det en øvelse i bruk av radar og kartplotter. Alle som har opplevd tett tåke på sjøen vet hvor ubehagelig det oppleves å miste alle synlige referansepunkter og oppdage at ting plutselig kommer ut av tåka rett foran båten – guffen følelse. I så måte er radar en bra oppfinnelse. Den ser uansett om det er bekmørkt eller tjukk tåke. Men det krever litt øvelse å lære seg å bruke den effektivt. Vi slår derfor radaren på innimellom selv om det ikke er nødvendig, bare for å ta en sjekk på at alt virker og at innstillingene sitter i ryggraden.

Tåka holdt seg til vi kom omtrent midtfjords. Derfra var det litt høyere skydekke og vi kunne etter hvert skimte Vestfold. Tønsberg lyste opp og så ut til å være badet i sol.

Vi gikk videre sydover og fikk Færder fyr i sikte. Ved dårlig sikt er fyret på selv på dagtid.

Ved Store Færder gikk vi inn ved Hvasser. Derfra videre innaskjærs mellom Sandø og Hvasser til Tjøme og Verdens Ende. Ingen utpreget trengsel i havna på Verdens Ende i dag. Det lå en båt her i går, den hadde seilt videre. Så i dag er vi eneste båt i havna. Det var tendenser til krangel ombord angående hvor vi skulle fortøye – det var jo så mye å velge på. Normalt er vi happy om vi i hele tatt får en plass her på sommeren 🙂

Noen lurer på om det ikke er kaldt å være ute på sjøen i disse tider. Jo, det er kaldt – særlig om man går i shorts og t-skjorte. Men dersom man gjør slik man normalt gjør på vinteren, dvs kle på seg vinterklær så går det fint. Og så er det noen ekstra ting å tenke på. Er det kuldegrader så blir bløte tau stive – det er noe dritt. Vanskelig å knyte de og strevsomme å dra rundt vinsjene. Og vi må passe på å ikke bli bløte som igjen betyr å bli raskt kald. Hendene og føttene er mest utsatt. Vi har funnet ut at forede arbeidshansker fra Biltema/Jula/Rusta er mye bedre enn rådyre seilerhansker. De er brukbart varme og du blir ikke bløt selv om du drar i bløte tau. Forede seilstøvler fungerer bra på føttene.

Og i salong, lugarer og på bad er det temperaturer som vi har hjemme. Dieselvarmer sørger for stabile 20-25 grader. Vi liker ikke sove med dieselvarmer gående, så vi bruker å slå den av på natta. Noen vil si vi er paranoide som ikke vil ha på dieselvarmer om natta. Den sender eksos ut av båten og er laget for å være en sikker installasjon til denne bruken, så ja vi er kanskje litt paranoide. Temperatur synker raskt når dieselvarmeren slås av – et uisolert båtskrog holder varmen i ca 1 time. Har vi landstrøm kan vi bruke elektrisk oppvarming på natta. Og det gjør at vi ofte søker oss til havn med strøm i vintersesongen.

Det største problemet for innemiljø har vi funnet ut er fuktighet som bygger seg opp når båten ikke er i bruk. Det har vi løst ved å installere avfukter som går hele tiden båten ligger i havn. Og det hele kan overvåkes og styres fra app på telefonen – det må sies å være nyttig bruk av internet 🙂 Det sikrer oss 50-55 % relativ luftfuktighet til en hver tid. Visse avfuktere (kompressortype) fungerer ikke når lufttemperatur går mot null. Det er noe vi selv har erfart og fikk for et år siden på plass en såkalt sorpsjonsavfukter som fungerer i kaldt klima også. Det gjør at båten og alt interiør er tørt og bo-vennlig til enhver tid (og uten at det må brukes mye energi på å holde båten oppvarmet når den ikke er i bruk). Tidligere gikk det ett døgn før sengetøy, puter og øvrige tekstiler ombord var tørt.

Middagsmeny her i Walkabout på Verdens Ende blir torskerygg, søtpotetmos, brokkoli og en avkjølt Alsace.

Happy sailing hele året 🙂

Det skal godt gjøres å seile i dagslys etter jobb nå for tiden. Vi bestemte oss allikevel for at vi fortjente litt vitamin «sea» og la i vei. Det ble Gressvik til Hankø på første etappe. Pent vær med litt frost i lufta. Vinden svært beskjeden.

I morgen er planen å gå i retning Færder kommune. Så får vi se hva det betyr i landkjenning. Det kommer mer – foreløpig sier vi god helg ⛵🤗

Parafinvoks i ytre Oslofjord og på Bohuslänkysten. Ryddehjelp trengs

Hjelp oss å rydde parafinvoks!

Vel, nesten aldri feil å dra på seiltur. Men noen ganger gnager samvittigheten, og nå har vi et soverom som MÅ være ferdig i god tid før jul (hvilket år kan man jo spørre 🤪).

Det ble seiltur som vant denne helga. Værmeldinga var for god for inneaktiviteter.

Vi la i vei fredag etter jobb. Mørket faller på tidlig så vi stoppet for vannfylling og overnatting i Fjeldkilen (Marnet Marine Park).

Vi har ligget natta over her før så tenkte ikke så nøye over hvor vi la oss. Det kommer vi til gjøre heretter. Det er en ganske lang longside gjestebrygge. Vi la oss på enden som er nærmest restaurant og dieselbrygge. Høyvann når vi kom inn og ved lavvann kl 0430 på morgenen dunka kjølen i noe. Det dundrer godt når 9 tonn båt treffer noe som høres ut som stein eller betong. (og høres verre ut enn det er). Da ble det ut på brygga i pyjamasen og prøve å komme seg av «grunna». Det viser seg ligge bryggefundamenter i betong der. Vi hadde klart å sette kjølen rett over en slik. Dybdemåleren er plassert rett foran kjølen så den så ikke fundamentet. Og sikten i vannet er 20 cm i brunt elvevann så ikke mulig å se fra brygga heller. Marinapersonale opplyser at det skal stå skilt, men kun skruefester igjen – skiltet ligger nok på bunnen 🤔

Etter litt urolig natt tar vi turen videre. Planen var over til Tjøme eller deromkring. Men vinden gjør at vi endrer planer. Ved Strømtangen har vi syd-vest 14-15 m/s. Tjøme blir dermed strevsomt med slik vindstyrke rett i nesa.

Vi endrer kurs ved Strømtangen og går istedet mot Engelsviken.

Når vi endrer kurs ved Strømtangen og går nordover får vi vinden i sida og gode seilforhold. Det holdt med bare fokka ute i disse vindene. Noen glimt fra innaskjærstur fra Strømtangen til Smausthavna via Hankøsundet.

Vi endte opp i Smausthavna helt ytterst i Elingaardkilen. Det ligger en blåbøye der som vi kapret for natten.

Like fint var det å våkne opp i en helt fredelig bukt badet i sol. Fristende å et bad men undertegnede har krav om at det må være to-sifret temperatur i vannet for morgenbad. Idag så det slik ut

Droppet morgenbad, men lang frokost i cockpit ble det.

Deler noen glimt fra hjemturen også. Genrelt lite vind, men utover det mye bra 👍

Ikke så mange på døra her vi ligger nå – på bøye i Hankøsundet.

Vi startet som vanlig helga på brygga på Gressvik. Det blir tidlig mørkt og vanskelig å navigere i mørket med alle hummerteiner nå for tiden. Vi valgte en enkel rute fra Gressvik til Fjeldskilen. Håpet er at vi skal få tigga oss til en torskefilet eller noe på restaurant St Peter der ute.

Vi ankommer Fjeldskilen akkurat i det mørket legger seg.

Jada, det var plass til oss. Og vi fikk dagens fisk – torsk med ferske grønnsaker, kremet saus og potet. Pæreterte og is til dessert.

Litt annerledes enn fredagstaco – men funka dette og 👍😁

Lørdag formiddag gikk vi videre. I disse tider med temperaturer litt under sommertemp går dieselvarmeren ofte. Vi passet på å fylle tanken i Fjeldskilen.

Med oss på turen denne helga har vi en testbøye som kan bli fremtidens løsning på spøkelsesfiske og tapte fiskeredskaper i sjøen. Vi legger turen via Struten fyr og Søndre Missingen for å gjøre noen målinger på oppdrag fra NXTech AS.

På vei ut til Struten fikk vi en beskjeden vestavind som ga et lite løft i seila.

Derifra gikk turen videre til Søndre Missingen hvor øvelsen ble gjentatt. På vår vei fikk vi en flokk med trost på besøk. Vi gikk mot vinden på motor og seila var nede. Plutselig hadde vi bommen full av trost. Antakelig noen som var på vei sørover og fant ut at her går det an å få en rast.

Vi har blinka ut Hankøsundet som nattehavn. Det er meldt regn og kulingaktige vinder i natt. Hankøsundet er bra i slike forhold. Blåbøya var ledig så her er vi.

Etter dagens værsjekk har vi en liten ‘warning» for mandagen – særlig kvelden.

Mandag kveld kan det bli vindkast over 30 m/s på Strømtangen. Det kommer til å merkes godt innover land også. Presenninger , trampoliner etc. bør sikres ekstra. Vi kommer til å holde oss på land.

Inntil det skjer blir vi ute i skjærgården. Vi vil returnere til havna på Gressvik mellom regn- og vindbyger på søndag.

Utover natta kom det vind og regn. Heldigvis skal det være opphold og rolige vindforhold fra søndag formiddag til ca kl 15 hvor en ny runde regn vind er på vei.

Som varslet har et regnvær dratt over i natt. Litt ut på kvelden i går kom advarsler på radio om at det frarådes å dra ut i båt. Vel der satt nå vi da. Men ble ikke så urolig av det. Gjetter advarselen rettet seg mest mot hummerfiskere i mindre båter.

Vår erfaring når vi sitter her søndag formiddag er at vi valgte helt rett nattehavn. Loggen på Strømtangen Fyr viser vinkast på 25,2 m/s rundt kl 10 i dag. Vi har kun hatt 13-14 m/s i de verste kasta, og kun i korte perioder. For det meste har det vært mindre enn 10 m/s her i le av Kirkøy.

Alt tyder på en bedring fra kl 13 og utover. Vinden skal droppe til 10-11 m/s ved Strømtangen og regnet går over til byger eller opphører.

Da tar vi turen mot vinterhavn. Det er for det meste en nordvestlig kurs så dat passer det med sydlige vinder. Vinterplass er i samme havn som der vi har hatt sommerplass, men i en annen del av havna der det er montert bobleanlegg.

Vi starter fredagen med en kort legg fra Gressvik til Fjeldkilen. Vi har nemlig booket bord på restaurant St Peter i Fjeldkilen.

Det var bra. Vi fikk prøvesmake flere retter. Vår favoritt ble nok Kveite med lokale grønnsaker. Lammekarreten var også utmerket. De har en spesialitet på dessertsiden som er verdt et forsøk – brunost-is. Høres spesielt ut, men smakte mye bedre enn frossen brunost.

Det er meldt friske forhold natt til søndag og søndag formiddag. Regn og stiv til sterk kuling fra sør. Vi søker derfor ly på nordsiden av Kirkøy, nærmere bestemt Stavsengskilen. Det er et av de best beskyttede områdene vi kjenner til ved friske forhold fra syd og sydvest.

Ved ankomst Stavsengskilen er det foreløpig ingen tegn på kuling.

Men i predictvind ser det slik ut for søndag formiddag.

Værvarsel innenfor 24 timer er pålitelige så det blir nok slik.

Dette ble en kombinert seil- og bursdagsfeirings-helg.

Vi plukket opp broder Trond og svigerinne Elisabeth ved Hankø, seilet over til Bolærne på beskjeden nordavind, skalldyraften med tilbehør, overnattet der til lørdag for så å seile nordover til Horten.

Vi hadde litt vind i starten men den døde helt når vi passerte slagentangen. Derfra var det blankt vann helt til Solviken havn rett nord for Horten. Yanmarn måtte gjøre all jobben.

I Solviken havn traff vi på enda en bror og svigerinne. Terje og Kristin bor i nabolaget. Terje hadde dessuten vært å fanget noen delikatesser både fra skogen og havet. Det ble nyfanget hummer til forrett og grillspyd på assortert vilt til hovedrett. Og med godt følge fra meieriet: bobler, hummersnaps, viltsnaps og diverse rødt og hvitt. Joda – et skikkelig sjøslag ble det 🦞🦀🥂🤪.

På returen fra Horten til Gressvik fikk vi brukbar nordavind som gav oss et bra push. På fulle seil og halv motor holdt vi snittfart 8,5 knop på de 28 nm vi tilbakela. Ikke værst.

Det ligger an til lette forhold for returen fra Verdens Ende til Gressvik. 3-5 m/s i ryggen. Det blir t-skjorte og solkrem på ferden over fjorden. Men hvorfor vi kaller det barneseilas har mer med at vi forsøkte rekruttere nytt mannskap til Team Walkabout. Se bilde mot slutten.

Det ble en tur til fots rundt på verdens ende i det fine været. Bildene taler for seg selv.

Og så mot slutten traff vi på han som vi tenkte kunne passe som mannskap.

En fin helg på Verdens Ende tar slutt. Vi kaster loss rett før kl 14 med kurs mot Struten Fyr og deretter Strømtangen og Gressvik. I skrivende stund lette forhold akkurat som meldt. 4-5 m/s litt aktenfor tvers. Petter ville nok kalt det barneseilas 😁⛵