Helgetur til Nordre Sandøy

Helga byr på kjølig nordlig og nord-vestlig vind. De fleste havner og naturhavner heromkring er valgt ut fordi de er beskyttet mot sørlig og sørvestlige vinder.

Et sted som funker spesielt bra i nord og nordvest er Tresvika på Nordre Sandøy.

Blankt på vannet i Tresvika selv om det blåser 7-8 m/s fra nord.

Vi blir på samme sted hele helga og satser på noen gjøremål ombord og noen turer rundt på øya. Det er merkede turstier rundt omkring på Nordre Sandøy.

Kreative skilt viser vei.

Følelse av utenlandstur

Vi bestemte på morgenmøte (frokosten) at vi skulle sette kurs på Nordre Sandøy og sjekke ut Tresvika. Beskjeden vind ville gjøre at det tar litt tid, men vi har god tid idag.

Vind fra nordøst gir flat sjø heromkring.

Sol og ganske varmt hele veien. Vi går utaskjærs forbi trestein og skrår inn ved Humlungen fyr, videre gjennom Gravningssund til vi er ute i indre del av Sekken. Der skjer det – telefonene plinger og sier at vi er nå i et EU-land.

Helt på grensa kommer denne beskjeden.

Det var lenge siden det skjedde sist 😀 Vi er ca 100 meter fra svenskegrensa, og vi er nøye med å holde oss på norsk side. Vi har flere ganger observert kystvakta patruljere, og vi har bestemt oss for at karantenehotell er ikke noe for oss.

På Skjærhallen var det mange gjestende båter. Vi var spent på om det var noen andre som hadde tatt turen til Tresvika, men her var det bare en annen båt. Vi droppet anker langt inne i bukta. Her er det le for alt bortsett fra sydøst – ikke noe problem i dag.

En sen lunch ved ankomst Tresvika.

Stille og fredelig i Tresvika i dag. Fra den andre båten i bukta er barna ute og bader. Det er fin temperatur i sola så det kan virke fristende, men fortsatt bare 7-8 grader i vannet.

Det føles virkelig som sommeren har startet på orntli’ i dag 🌞⛵

Aprilsommer

Etter en litt sen avgang på fredag havnet vi på Struten fyr. Lufta er blitt varmere og det er genrelt lite vind.

Med kurs mot søsterøyene og Struten fyr.

Vi vet ikke helt hva som blir helgens neste destination. Lørdagens morgenmøte (frokost) bestemmer.

En blåsete start på helgen

Det var ingen overraskelse – Yr hadde meldt det og gulmerket ytre Oslofjord med kulingvarsel. Men vår tolkning var at det skulle være avtakende utover fredag kveld og også dreiende mot vest og nordvest som gjør sjøen flatere heromkring.

Vi så Strømtangen logget sydvest 25+ m/s i kasta og stabil vind på 18-19 tidligere på dagen. Det gjorde oss litt betenkt, men så at vindet droppet rundt kl 17. Vi la i vei.

Vi hadde 12-15 m/s rundt Strømtangen og ganske snill sjø (forholda tatt i betraktning). Vinden dreide nå mot nordvest og vi fikk den rett i mot når vi satte kurs på Søndre Missingen. Vi endret planer og gikk inn i Fanterenna mellom Flatskjæra, fortøyde i blåbøyen som finns der, åpnet en Corona og betraktet solnedgangen fra cockpit. Det ble en kort seilas, men greit i dette været.

Fanterenna er mye mer beskyttet enn man skulle tro. Det skummet hvitt på alle kanter (ikke ølskum 🤪), men allikevel helt flatt her inne.

På lørdag morgen gikk vi videre til Hankøsundet. Sol og fint vær. Vinden hadde løyet til under 10 m/s og dreiet over til sydvest – det passet oss bra.

Ikke mange båter ute denne helga, men de få som er ute har samlet seg her ser det ut som. Vi er 4 seilbåter og 2 motorbåter på ankringsplassen i sundet.

God helg hilsen fra Hankøsundet 🌞😀

Ikke mye igjen av den blåsete starten på helga her.
Vi nyter solnedgang i cockpit takket være denne røveren av en gassovn. Gir god varme og ingen røyk/sot/lukt som visse olje/parafinbasette har en tendens til å gjøre.

Påskeøya (eller var det Håøya)

Vi la til i en naturhavn ved Håøya i går. Når vi så omgivelsene så tenkte vi at her er det værbeskyttet med høye skogbekledde fjell på alle kanter. Og det stemmer. Det har nok ikke vært mye vind andre steder heller, men her vi ligger har det vært helt blankt på vannet – hele tiden. Ikke et knirk fra tau, ikke en eneste fendergniss og ingen klukk fra bølger mot skroget – sånt blir det god nattesøvn av.

I dag tenkte vi bruke dagen på en øyvandring på Håøya. Det er en øy, men det er også en gangbro over til fastlandet på andre siden øya fra der vi ligger. Rykter sier at turistforeningen i Porsgrunn har merket opp noen gangstier på øya. Øya er ikke så stor, men 141 moh på sitt høyeste. Det kan dermed bli ganske kupert.

Viktig med full konstentrasjon på roinga.

Vi ror i land med jolla og legger i vei. Det er ganske riktig mye opp og ned, mest opp i starten. Fargemerkede stier viser vei.

Fra stranda i Paradisbukta. Det er ganske bra med folk her, men 7 grader i vannet gjør at de fleste holder seg på land.
Bra merkede stier på kryss og tvers.

Det skal sies at skogen og terrenget har fått utvikle seg fritt her. Det er en del trær som har falt og skaper litt hinderløype følelse noen steder. Og ulendt og bratt terreng gjør at stiene i visse partier går midt i et bekkefar – og det er forståelig, alternativet hadde vært fjellklatreutstyr opp fjellet.

Her kommer noen flere glimt fra dagens tur.

Det ble noen kilometer. Og pga terrenget også litt svette som ble ofret. Da smakte det med en

Påskeøl – skål 🙂