Sommerseilasen er over

Vi er tilbake i hjemmehavn på Bastviksholmene og Lysekils Marina.

Siste etappen ble fra Marstrand til Lysekil. Vind fra nesten ren syd ga oss platt lens mye av distansen. Vi gikk utaskjærs til Måseskär for å slippe å seile i kø i innaskjærsleden.

Og så skjer det – fra Måseskär og til Lysekil ble vi minnet på hvorfor vi ikke seiler i dette farvannet i juli. Alldeles for mange båter og folk overalt. I sundet fra Käringön til Gullholmen havnet vi inn i en rekke av seilbåter. På seil må vi tilpasse farten til den som går saktest i kolonnen. Det er ikke plass til forbikjøring. Motorbåtene har begrenset tålmodighet med disse seilbåter som på liv og død skal gå for seil i trangt farvann. De går derfor på kryss og tvers, og kjører forbi både på utsiden og innsiden, forbi seilbåter og seg selv. Og på toppen av det hele, en fergetrafikk som har en tidstabell som skal holdes. Noen syntes det er spennende – vi foretrekker nok litt mer plass når vi seiler (selv om vi idag var en av de som sverga til å gå for seil – det var jo så fin vind 🤪 )

Har sommerseilasen 2022 vært bra?

Vi venter med å svare på det. Kanskje vi burde lage en oppsummering?

Her er iallefall ruta vi har seilet:

Sommeruta 2022

Ankommet Marstrand

Fine farger i solnedgangen her også 🌞🤩

Etter en hel dag og kveld på sjøen er vi kommet til Marstrand. I kjent stil styrer vi unna ansamlinger av båter og folk. Istedenfor Marstrand gjestehavn har vi droppet anker ved nordre enden av Albrektsund kanal. Og vi skal bare være her til i morgen formiddag – vi går videre mot Lysekil for å slippe unna regnet som skal komme i morgen.

Farvel og på gjensyn Anholt.

Vi lettet anker i 10-tida og satte kurs på området rundt Göteborg. Vi vet ikke helt hvor vi vil, men det blir en plass på svenske vestkysten. Værmeldingen sier pent vær og beskjeden vind fra sørlige retninger. Det ser ut til å bli shorts og t-skjorte over Kattegatt idag. More later. .

Sommerdag på Anholt

Noen sommerdager er bedre enn andre. Idag har vi hatt en slik dag – passe sommervarmt, sol og en lett bris. Og så er vi på et fantastisk sted. Stranda på nordsiden av Anholt er vår lekegård siden vi ligger ankret opp 150 meter utenfor.

Sanden er hvit og fast, vannet er krystallklart og salt. Riktignok bare 17 grader i vannet, men hva gjør vel det. Her bades det – iallefall så bader vi 🐋🌞

En utrolig fin strand strekker seg flere kilometer på nordsiden av Anholt.

Sommerdagen holder stand helt til kvelden. Ettermiddagen ble brukt til inspeksjon av sink på propellaksel og groe på propell. Fint å gjøre det i klart og innbydende badevann. Alt så bra ut.

Sola dukker i havet ca 21:30. Vi blir aldri lei av å se det skjer.

Sola dukker i havet nordvest av Anholt.

Det kvalifiserer for en sundowner.

Aperol Spritz fungerer bra som sundowner 🥂

Ankommet Anholt

Vi satte Samsø kartoflene til koking rett før vi kastet anker på nordsiden av øya. Noen laksefileter fra kjøla havna i panna og vipps hadde vi en velfortjent middag i cockpit i tidenes solnedgang.

Dæææven – blir aldri lei av dem solnedgangene.

Sammen med en grauburgunder fra vinsmaking i Tyskland ble det en laksemiddag til å minnes. Har vi noe å klage over? Hmmmm – må tenke litt mer på den….

På vei til Anholt

Vi kastet i morges loss fra Mårup og Samsø. Nå er kursen satt på Anholt. Etter et par dager med myyyye vind er det idag litt lite. Går for fulle seil men må hjelpe til med halv motor for å ha respektabel marsjfart. Forventet ankomst på/ved Anholt ca kl 20.

Det er meldt pent vær og lite vind. Det er sannsynlig at vi kommer til å ligge på anker fremfor å gå inn i havnen på Anholt. Det er fortsatt Juli og det bruker være «en million» båter i den havna på denne tiden. Vi er svært begeistret for Anholt men misliker sterkt kø og trengsel. I juli er befolkningstettheten i Anholt havn høyere enn på Bjølsen i Oslo – da velger vi å være litt asosiale og går til naturhavner i nærheten ⛵️😁

Noen ganger er det all right…

I går var det ikke helt all right. Vi lettet anker ved Æbelø og satte kurs mot Endelave – en ganske stor øy i nord-fynske ø-hav. Det blåste friskt fra vest og regnbygene kom ofte. Og det var en sånn dag da seilingen var vanskelig. Rikelig med vind, men enten ble det for mye krenging eller det ble blafrende seil eller det ble nesten ingen fart. Noen ganger alt dette på en gang. Vi som trodde vi kunne seile 🤔

Når vi kom til Endelave sto vestavinden rett inn i havna. Vi valgte å ikke gå inn, men heller søke ly på fastlandet. Det ble noen nautiske mil til med blafring, krenging og dårlig fart. Vi fant en nødløsning av en plass ved mastekrana i Hou Lystbådehamn.

Idag er været bedre. Solen kommer frem innimellom og vinden er dreiet til sørvest og løyet til 6-8 m/s. Vi får en seilas fra fastlandet ut til Samsø hvor alt stemmer. Det er halv-vind, seila står uten antydning til blafring, passe krenging og farta er 7-8 knop – bedre marsjfart enn det kan vi ikke forvente. Nå er det plutselig all right igjen ⛵️😀

Flatt hav og halvvind – seilingen går som en drøm ⛵️👍

Vi går fra Hou Lystbådehamn til Mårup på Samsø – kartoflenes hjemsted. Vi kommer tidlig (kl 12) så det er bra med plasser i havna. Vi regner med å bli her noen dager. Været skal bli litt blandet i dagene fremover.

Sommeruta 2022

Ruta blir til litt etterhvert som tiden går, men vi var sikre på at området rundt Fyn skulle besøkes i årets sommerseiling. Så ble det også en liten sving innom Tyskland.

Etter tips fra seilervenn Peter på Life at Sea prøver vi ut appen Travelboast for animering av seilingsrute.

25. juni – 22. juli

Og vi kan si det nå. Bakgrunnen for at vi valgte akkurat dette området har sin historie tilbake til ca slutten av april i år. Da kom sesongvarslene for sommeren. De var ganske entydige på at det ville bli varmt og høytrykkspreget vær i syd- og midt-europa. Nordeuropa (Scandinavia) ville preges av en sterk vest og nordvestlig strøm av vær.

Vårt førstevalg for seilingsrute var Vestlandet opp til ca Ålesund. Men med mye vesta-vær er det kanskje ikke optimale forhold for denne ruta. Så langt har sesongvarselet stemt skremmende godt. Og vi føler vi har truffet bra her vi har holdt oss i le på østsiden av Jylland 😁

Nytt anker – erfaringer så langt

Tidlig på sommeren byttet vi anker. Vi var spente på om det ville gjøre oss mer komfortable på svai.

Så langt er erfaringen svært god. Tidligere brukte vi ofte flere forsøk på å få ankeret til å sitte. Vår prosedyre er å gå opp mot vinden og slippe anker og riktig mengde kjetting. Når kjetting har rettet seg ut står en person med en fot på kjetting mens en annen bakker forsiktig. Når båt står stille og ingen vibrasjon/rykking i kjetting lenger, økes turtall på motor til ca 1500 rpm. Forblir båten fortsatt i ro kan vi anta at ankeret har gravd seg ned og sitter.

Tidligere slet vi med at vi kunne drifte akterover 50 meter uten at ankeret gravde seg ned. Vi måtte bare ta det opp og prøve på nytt.

Men etter vi byttet anker har vi ikke feilet en eneste gang. Og vi har sittet og sett på andre båter som prøver om igjen og om igjen. Vi er nok overbevist om at det er forskjell på ankere.

Vi er på Æbelø

I det nordfynske øhav ligger blant annet øya Æbelø. For oss er det en favoritt i reprise. Vi har vært her en gang tidligere. Øya har ingen havner så for vår del blir det å ligge på anker på le-siden av øya. Etter varmebølgen dro over er vi tilbake på tidvis frisk vestavind og temperaturer straks over 20-tallet. Badetemp holder seg stabilt på 18 grader.

Æbelø har ingen fasiliteter utover naturopplevelsen. Øya var tidligere bebodd men er nå overgitt tilbake til naturen. Det er et uttalt mål at naturen skal få utvikle seg fritt her. Det er ikke tillatt å overnatte på øya. Ilandstigning er kun tillatt mellom soloppgang og solnedgang. Det er en stiftelse som holder turstier vedlike. Og man oppfordres til å holde seg på turstiene for å forstyrre naturen minst mulig.

Her er noen bilder fra vår tur rundt mesteparten av øya. Det er 6-8 km å gå rundt, litt avhengig av hvilke stier som velges.

Jolleparkering på steinstranda i le.
Dådyr og muffloner (villfår) holder vegetasjonen nede.
Det er en ryddet hovedsti rundt øya.
Det er et fyr på vestsiden av øya.
Det er noen skikkelig voksne eiketrær på øya.
Mye løvskog
I sydenden av øya er det mer flatt, åpent og forblåst.
Det er et rev i sydøst enden av øya som går helt inn til Fyn. Det er alltid vann mellom Æbelø og Fyn, men på lavvann kan man vasse over med vann til kneet.
Bra farge på solnedgangene her også.