Det ble litt sol og bad i Bäckevik i Stigfjorden før ankeret gikk opp for siste gang. Vinden fra vest har frisknet til og ligger nå på ca 10 m/s. Vi velger å gå innaskjærs. Det er det maaange andre som har valgt også.
Vi vet hva som gjelder – siste etappen er litt vemodig. Nå blir det en gjennomgang av ruta og oppsummering. Litt småreparasjoner må gjøres på båten og deretter hjem til vaskerommet for klesvask.
Sukk – 4 uker går så fort når man har det trivelig.
Er det hjemlengsel? Er det dårlig sommervær? Er det slutt på feriepenga? Nei, ikke så farlig med hjemlengsel og sommerværet er som det er i Skandinavia. Penga er riktignok udrøye med den kronekursen vi har, men da får vi fiske makrell når det røyner på. Hovedgreia er at vi må være hjemme onsdag kveld – andre plikter kaller (jobb). Så det blir noen målrettede etapper nå.
Fra Øster Hurup og nordover fikk vi en frisk seilas hvor det luktet kuling i kasta. Det var vestavær så allikevel ganske trivelig seilas i sol og sommeraktig vær. Det gikk i 7 knop på halvt forseil og en liten lapp storseil for stabilisering.
Vi vurderte Sæby eller Fredrikshavn som neste stopp. Vi visste det ville bare bli en stopp over natta for å gå videre morgenen etter. Sejlklubben i Fredrikshavn vet vi fra tidligere har gode gjesteplasser. Sæby er kanskje triveligere men også travlere nå i juli. Vi går for Fredrikshavn. Det er bra med plass og vi nyter restemiddag i solnedgangen. Etter en hel dag i sol og vind går gardina ganske tidlig ned.
Morgenen etter har vinden lagt seg noe, men fortsatt hyggelig for seiling. Vi kaster loss kl 9, setter seil utenfor Fredrikshavn Sejlklub og setter kurs på Stigfjorden – deretter rører vi knapt skjøter og ror før vi seiler inn i skjærgården nord for Marstrand 7,5 timer senere. En utrolig stabil seilas med jevn vind og fart hele veien.
På eget anker i Bäckvik i Stigfjorden blir det bad i 21 grader vann og etterhvert hjemmelavet pizza og et lite glass rødt 🤩 Det smaker så godt etter en dag på farta.
Vanligvis er vi alene i denne bukta. Når vi nå kom kl 17 lå det 10+ båter her, og flere kom etter oss. Vi fikk en påminnelse på hvorfor vi seiler i andre farvann i juli 😀. Nå er det båter overalt, men om 14 dager er det over og vi får tilbake «bästkusten» for oss selv.
Det er litt ymse vær for tiden. Vi prøver å utnytte vinden i vår favør. Vind imot vet vi så altfor godt blir tungt på lengre etapper. Har vi vinden med oss så bærer vi over med litt regn og regnbyger under transportetapper.
I Stavns Fjord er det mange mindre øyer, men ingen av de er det tillatt å gå i land på (det er noen unntak etter 15. juli). Fjorden er generelt grunn, ofte < 2 meter vann. Det er grunnere enn vi kan seile. Det er en dyp renne som passer for båter med kjøl. Renna er 3-6 meter dyp.
Hele området er definert som naturreservat med spesielle bestemmelser. Unntaket er Samsø, hvor det er er en havn. Vi gikk ikke inn i havnen men slapp anker i nærmeste avmerkede naturhavn. Det er forøvrig mange egnede steder for ankring i området.
Det var meldt overgang til mer ustabilt vær gjennom natten så anker ble satt med litt ekstra sjekking. Og værmelding stemte – det ble regnbyger og tidvis friske vinder opp i 10 – 12 m/s. Det er lett å finne le for sjø og svell her, men øyene er flate så det er begrenset le for vind. Vi svaia godt, men anker lå fast.
Det var vårt første besøk hit, og med bedre vær tror vi at dette er et flott sted. Vi har lyst til å dra tilbake.
Den påfølgende dagen skulle by på ganske mye regn og sydlige vinder, 8-10 m/s. Vi passet derfor på å bevege oss videre nordover. Det var ikke manger båter ute og de som seila uten tak over cockpit så bløte og kalde ut. Tusen takk for at vi kan seile med tak.
Vi tok et ganske stort jafs av hjemveien ved å gå rundt Djursland. Utpå kvelden endte vi opp i Øster Hurup på Østsiden av Jylland, litt syd for Ålborg og Limfjorden. Vi ringte først havna for å spørre om tilgang og ble tildelt plass som skulle være rødmerket når vi kom – godt å vite at det er en plass å fortøye på når vi har vært ute hele dagen.
Det ble rett på land og inn på nærmeste fiskerestaurant – 2 stjerneskud takk, ble bestillingen. Oj, oj og det smakte godt nå.
Og i Øster Hurup finnes Vaffelhuset som vi kjenner fra våre barn var små. Iskuler i vaffel med guf. Guf tror vi også er dansk spesialitet.
Vi ventet ut tordenbyger i Bogense. En trønder vi traff engang sa at seiling i tordenvær blir bare «toilleseiling». Det har vi tatt på alvor. Vi ble allikevel litt for utålmodige i Bogense. Vi så på værradaren at bygene gikk mot slutten, men misset den aller siste. På vei nordover fra Bogense mot Æbelø fikk vi en tordenbyge etter oss. Heldigvis var den ganske snill og vi fikk akkurat satt anker før regnet bøttet ned.
Vi hadde planlagt å ankre ved Æbelø på nordsiden av Fyn et par dager. Første natten så vi at det kunne bli vinder opp i 12-13 m/s så vi var litt nøye med å finne rett sted for mest mulig le fra øya. I ettertid ser vi at vi bomma på sted med mest le, men vi klarte oss. Det rykka og rasla i ankerkjetting gjennom natten, men vi hadde ikke flytta oss en meter. Go Rocna sier vi da – beste anker vi har hatt 👍
Æbelø er for oss en favoritt i reprise. Mer om Æbelø her:
Til Stavns Fjord / Samsø
Torsdagen skulle brukes til seiling videre nordover. Vi tenkte gå til Stavns Fjord på nordøst siden av Samsø. Vi har ikke vært her tidligere – det skal være et naturskjønt område. Vær og vinder er i vår favør, selv om vinden kanskje er i svakeste laget for vår noe tunge turseiler. Men heller sol og lite vind fremfor regn og mye vind.
Vinden kommer aktenfor tvers så da vil skipper at gennaker skal opp. Her har vi litt ymse erfaringer. Noen ganger har det blitt et kaos uten like ombord med det seilet oppe. Det er derfor litt skepsis blant mannskapet når denne seilposen dras opp på dekk. Det viser seg være helt uten grunn. Seilet fyller seg mykt og fint og gjør jobben helt vidunderlig. Hva har skjedd nå spør både skipper og skipperinne?
Og til vår store overraskelse fortsetter det slik gjennom hele dagen.
Men så får vi en AIS alarm. Vi er på kollisjonskurs med en annen båt. Det er ikke uvanlig at det skjer, og løses enkelt med en liten kursendring. Men når vi ser hvem vi er på kollisjonskurs med blir vi mildt sagt overrasket.
Noen av våre aller beste opplevelser til sjøs og i havn har vi hatt med denne båten og dets mannskap, Anna og Peter. Alt fra påsketurer til Danmark og Sverige, kräftskiva på Kornö og havnebesøk i Portugal. Dessverre gikk Peter bort så aldeles for tidlig. En påminnelse om at hver dag må tas godt vare på. Life at sea har idag danske eiere. For oss ble det litt som et spøkelsesskip som passerte.
Vi har ankret opp i Stavns Fjord. Et lite øyparadis utenfor Samsø. Det ble fyr på grillen og lekkerheter fra de danske bondegårder på bordet. Natten skal by på regn og litt friske vinder. Vi krysser fingre og tær for at anker sitter som det skal.
Vi seilte ut av det sydfynske Ø-hav i knall sommervær. Dagene vi hadde ved Ærø var virkelig premium sommerdager. De resulterte i litt solbrente bein, men det får vi vel tåle.
Kurs var satt nordover og siden været er stabilt og pent blir det naturhavn. Etter en dag med lite vind ender vi opp i en bukt (Gamborg fjord) ved Middelfart i Lillebelt.
Det blir sol-ned og måne-opp på hver sin kant.
Det er ikke helt sjelden at vi ser niser (tumlare) når vi er ute og seiler. Her i Lillebelt har det vært mange fler enn vi er vant med. Når det er lite vind skvetter vi til når en nise er oppe for å trekke pusten rett ved siden av båten.
Fra Gamborg fjord ved Middelfart går vi videre nordover til Bogense Havn. Til vår overraskelse kommer vi midt opp i et virvar av gamle seilskuter. Det viser seg at det skal være «regatta» Fyn rundt for slike skuter.
Vi kommer inn søndag ettermiddag og avgang for skutene er mandag morgen. Helgen har nok vært preget av festivitas – det er litt dempet stemning idag hvor folk henter seg inn etter gårsdagens skutefest.
Odense
Vi har søkt til havn pga mye tordenbyger i lufta. Når det først er landligge passer vi på å ta en bytur. Vi bruker mandagen til en heldagstur til Odense. 30 minutter med rutebuss inn til Odense. Det blir litt shopping og litt streifing rundt i byen. Odense er trivelig 👍😀 Og siden vi må kunne sies å være fan av Kim Larsen besøker vi stamkneipa hans. Lørup vinstue besøkte han ofte på hverdager – visstnok aldri i helgene, da var det for mye folk for ham. Og han hadde kort vei hjem – han bodde med sin kone og 2 yngste sønner i etasjen over.
Kim Larsen gikk dessverre bort i 2018 men hans kone, Liselotte Larsen, bor fremdeles ovenpå vinstuen.
Lørup Vinstue er nok et sted av litt «brunere» karakter enn hva vi vanligvis besøker. De serverer smørbrød og mange sorters drikke. Skal du ha smørbrød må du være der tidlig, eller bestille dagen i forveien. Vi kommer dit ca kl 16 en mandag ettermiddag. Vi møtes av en taxisjåfør som hjelper en dame ut i Taxi – hun hadde fått nok «smørbrød» for å si det sånn 🤪
Kim Larsen hadde en avtale om at hans musikk ikke skulle spilles så lenge han var tilstede. Nå kan de spille hva de vil. Bartenderen sier Kim fortsatt kontrollerer musikken i lokalet. Noen ganger går volumet uforklarlig opp eller ned på visse låter 🤔
Kim Larsen drakk alltid øl og det skulle være fatøl av 50/50 Classic og Pilsner. Og så skulle den serveres som på reklamebilder – rikelig med skum og gjerne litt rennende ned på utsiden av glasset. Under glasset skulle det være en kjeks (som visstnok er ølbrikke på bartenderspråk).
Tross sine brune karakter var Lørup Vinstue et svært trivelig sted å besøke. I løpet av tiden vi var der kom det flere som oss. Altså folk som kjente musikken og var nysgjerrig på stedet han vanket.
Dagen i Odense ble en fin dag og avbrekk fra båtliv. Men nå er vi klare igjen. Vi skal videre nordover. Kurs er satt på Æbelø. Vi kaster loss tirsdag ettermiddag – etter at de siste tordenbyger har dratt over ⛵️🌞
Etter å ha vært turist i Tyskland noen dager så melder rastløsheten seg. Hvor drar vi nå? Vi vurderer Travemünde, men er usikre på værforholda. Ved oppstart onsdag får vi raskt bekreftet det vi mistenker. Frisk bris rett imot og sjøen er grunn her så det blir krappe bølger. På motor gjør vi 3-4 knop – dette kommer til å bli alt annet enn trivelig seilas. Det blir isteden en kort tur og stopp i Kühlungsborn.
Kühlungsborn er en trivelig havn og et fint feriested. Vi har vært her tidligere og det blir et hyggelig gjensyn.
Det blir bare 1 natt her og så videre mot Danmark på sydsiden av Fyn. Nå har vi bedre forhold og får alle varianter av seiling, motorseiling og bare motor. En lang dag til sjøs med 75 nm tilbakelagt på 12 timer.
Vi ender opp i Revkrok svaihavn ved Ærøkøbing på Ærø. Dette er faktisk en av våre skandinaviske favoritter når det er snakk om seildestinasjoner. En romslig svaihavn og øya Ærø og den lille byen Ærøskøbing er ultratrivelige steder.
Etter å ha vært mye i havn var det fint å kunne ligge på svai igjen. Bading, grilling, sol og hengekøye sto på menyen.
Sommerværet har vært bra etter at vi ankom Östersjön. Noen regnbyger har vi fått men vind og temperatur har holdt seg på hyggelige nivåer. Når vi nå er litt nordover igjen, så har godværet fulgt med oss. Og vi måler 21 grader i vannet her i det Sydfynske Ø-hav. Dette Ø-havet er grunt, store arealer med < 3 meter vann, som gjør at temperaturen stiger raskt.
Vår rute videre er ikke satt, bortsett fra at det blir nordover og det blir Lillebelt.
En litt merkelig miks av strandliv, havneby og byliv er hva vi opplever. Absolutt trivelig på alle måter. Vi er glad vi valgte et litt tilbaketrukket boende i en marina litt utenfor sentrum. Vi hadde valget å gå inn i havna nærmest byen, men mye mer trafikk der.
Warnemünde er en bydel i Rostock. Den ligger ved utløpet av elven Warnov. På hver side er det store sandstrender. Det er mange som besøker området som badegjest.
Ved siden av å ha mange plasser for gjestende fritidsbåter er Warnemünde også en travel cruiseskiphavn. Det ankommer daglig nye svære beist av noen skip. Når de blåser i fløyta vibrerer hele vår båt – makan til leven altså.
Noen glimt fra elvepromenaden
Været har etterhvert blitt mye bedre. Det var noen trusler om torden og regn på fredag/lørdag, men vi så ingenting til det. Idag har det vært 24-25 grader og for det meste sol.
Vi blir noen dager her. Planen videre er å leie bil og farte litt rundt her nord i Tyskland.
Vår strategi for ferieseiling er vanligvis å gå langt de første dagene og deretter gå kortere etapper på returen. I år ble vi forstyrret av været. Vi er ikke så kresne på været på slike transportetapper, men kulingvarsler tar vi på alvor og generelt vind imot gir dårlig uttelling på distanse.
Donsö ble en historie for seg med flere sydvest kulinger etter hverandre og det toppet seg med smak av storm og brygga som gikk i oppløsning. Varberg/Getterön ble bare et stopp for overnatting.
Helsingør – her ble et døgn ekstra for å vente ut tordenbyger som passerte. Dette har blitt en havn og en by vi får mer og mer sansen for. Tidligere har vi sett på Helsingør som et gjennomfartssted, men det er et lite og trivelig havnebysentrum der. Og verftshallen er bygget om til et food-market – røff stil, men alle slags folk treffes der. Matboder i streetfood-stil fra mange verdensdeler. Anbefales!!!👍
Fra Helsingør gikk vi videre sydover i Øresund. Vi hadde Warnemünde/Rostock som destinasjon, men det er en distanse på ca 120 nm som er mer enn èn dagseilas. Vi satte oss som mål å gå mer enn halve distansen dag 1 og dermed få en lettere dag 2.
Når vi forlot Helsingør kl 7 på morgenen skinte sola og det var sommervær. 1 time senere pøsregnet det. Vi kan heldigvis seile med teltet oppe og holder oss tørre. Det var lite vind og den lille som var kom rett imot. Øresund strømmer dessuten nesten alltid nordgående så det gikk sakte. Når det åpnet seg opp på sydsiden av Øresund lettet været.
Vi gikk ikke under broen. Det er jo slik at bilveien over Øresund går delvis på bro og delvis i tunnel. Vi passerte over tunnelen.
Vi passerer Kastrup og Øresund åpner seg med på Køge bugt på dansk side. Neste bukt er Faxe bugt og da blir Sjælland til Møn (øy med broforbindelse). Møn er kjent for sine kalksteinsklipper møt øst.
Det høyeste området kalles dronningstolen og er 128 moh. Spesielt vakkert blir det med det turkise vannet over den hvite sjøbunnen. Bildene er ikke rettferdige for dette vakre fenomen.
Vi valgte overnatting i en havn på sydsiden av denne odden – Klintholm havn. En velbesøkt havn der alle plasser for vår båtbredde var opptatt. Vi havnet utenpå en trivelig nederlandsk familie. De skrøt uhemmet av havnen og området – nesten så vi fikk lyst til å bli lenger og sjekke ut selv.
Men vi sto på vårt – neste dag skulle det seiles videre mot syd. Opp kl 0630 og kl 0700 kastet vi loss.
Det startet med klarblå himmel og nærmest vindstille. Etterhvert fylte en øst/nordøstlig vind på. Det ble en rask og myk seilas over Östersjöen. Ved ankomst Warnemünde var det overskyet og 7-8 m/s fra nordøst. Det er bra at vær og transportplanlegging noen ganger kan klaffe 😀
Ved innseiling til Warnemünde tettet det seg til med båter, og nå begynte noen å peke på vår båt og rigg. Hva er det med oss da?
Vi ligger i marina Hohe Düne. En stooooor og velorganisert marina og «ferieresidens». Det er 10 minutter å gå + ferge for å komme til Warnemünde havnesentrum. Det passer oss bra – fint å kunne trekke seg litt tilbake fra liv og røre når natten kryper på. Vi blir her noen dager.
Idag fikk vi unna noen nautiske mil. Det har generelt vært lite vind så yanmarn måtte gjøre mye av jobben. Men den lille vinden vi hadde kom inn på siden så det ga vinkel nok til motorseiling. Og når vi kom til sundet (Øresund) så var det en periode nok til å gå på seil alene.
Og så prøvde vi være smarte med valg av rute. De fleste andre gikk nærme svenskekysten. Strømkartet viste at det går en sterk nordgående strøm der. Vi la oss lenger ut og fikk en sydgående strøm som dyttet oss sydover. Det sparte oss for utrolige 2 timer seiltid på dagens etappe.
Slik så strømkartet ut.
Vi har i skrivende stund fortøyd i Nordhavnen i Helsingør. Mange båter her og vi gjorde det enkelt og la oss utenpå en annen båt. Hyggelige og hjelpsomme folk her.