Barneseilas…

Det ligger an til lette forhold for returen fra Verdens Ende til Gressvik. 3-5 m/s i ryggen. Det blir t-skjorte og solkrem på ferden over fjorden. Men hvorfor vi kaller det barneseilas har mer med at vi forsøkte rekruttere nytt mannskap til Team Walkabout. Se bilde mot slutten.

Det ble en tur til fots rundt på verdens ende i det fine været. Bildene taler for seg selv.

Besøkssenteret med butikk og restaurant.
Det gamle fyret.
Gjestehavna og fiskehavna.
Mot syd..

Og så mot slutten traff vi på han som vi tenkte kunne passe som mannskap.

Petter lot seg ikke overtale til å bytte ut rulleskia med fast plass på genoavinsjen.

En fin helg på Verdens Ende tar slutt. Vi kaster loss rett før kl 14 med kurs mot Struten Fyr og deretter Strømtangen og Gressvik. I skrivende stund lette forhold akkurat som meldt. 4-5 m/s litt aktenfor tvers. Petter ville nok kalt det barneseilas 😁⛵

Ankommet Verdens Ende

Så er vi her – Verdens Ende. Dagens etappe ble ikke veldig anstrengende. Dagen startet ved Busteinøyene med et morgenbad i friskt og klart saltvann. 15 grader viste termometeret – så det blir ikke bading så lenge 🥶

Så en frokost i fred og ro. Byggrynsgrøt med gresk youghurt, honning, blåbær og banan. Yumm – og et skikkelig energikick.

Vinden har dreiet over på nord i løpet av natten. Kun beskjeden styrke men kan fint brukes til fremdrift når vi skal sydøstover. En lett seilas på mindre enn enn 1 time og vi er i gjestehavna på Verdens Ende. Sesongen er på hell for mange båteiere, men bra med båter og folk her. Et anslag kan være at havnen som halvfull når vi ankommer kl ca 14. Vi finner en plass langt inne og får hjelp av en hyggelig Marex med fortøyningene.

Sol, blå himmel og kun lette vinder. Skjærgården fremstår fra sin beste side 🌞

Etter litt nødvendige oppgaver som oppvask og andre ting bevilger vi oss en belønning. Det ble Sol-is og en dansk pilsner.

Bonus sommerhelg i siste halvdel avseptember. Ja takk – tar gjerne flere av de.

Mot «end of the world»

Kanskje ikke så farlig som det kan høres ut. Det er fredag, pent vær, og vi er ute å seiler igjen. På vei over fjorden, mot Tjøme og Verdens Ende ⛵😀

Været er upåklagelig. Vinden kanskje litt mye imot om vi får lov å pirke.

Vi la i vei fra Gressvik litt over kl 17. Målet er Verdens Ende på Tjøme men vi vet det blir tidligere mørkt nå for tiden (mindre enn 100 dager til julaften – jippi 🎄). Kanskje vi må overnatte på veien?

Vi nærmer oss Vestfold. Og sola går ned.

Vi finner ut at vi tar en overnatting på veien. Ankeret går ut i Busteinsundet. Her har vi vært før og kjenner forholda. Det er meldt nordvestlig vind utover natten, og bare svake vinder. Det burde være trygt her i sundet mellom østre og vestre Bustein.

Mørket faller fort på. Mye mørkere i virkeligheten enn det bildet gir inntrykk av.

Det blir en kjøttfull hamburger, rødløk, salat, tomat, sylteagurk og et glass rødt til kvelds. I morgen skal vi videre.⛵👍🍻

Kräftskiva og taterliv (i tatersundet).

Helgen skal starte med kräftskiva med svenske seilervenner. Siden ting er som de er med restriksjoner på reising ble det én fest men på tre lokasjoner.

Stor kreps kan man tenke, men det er hummer. (og kjøpt på Rema 1000).

Vi har jo blitt vant til videokonferanser i arbeidslivet. Vi var nok usikre på om det ville fungere like bra i party sammenheng. Vi hadde nå avtalt å treffes fredag kl 19 i Google Meet. Vi rakk ikke å komme oss ut av havna så det ble bryggeseiling fredag til lørdag.

Kräftskiva dekoreringen er på plass fem-på-sju. Klar for kreps, snapsviser og treffe svenske venner igjen 😀
Stort utvalg snapsviser.
Signalkreps ala amerikansk hummer. Ser fin ut og smaker sånn passe er vår bedømming. Nyfanget norsk/svensk hummer er definitivt en divisjon over.

Det ble en svært trivelig kveld. Ikke helt det samme som å sitte i samme båt, men absolutt et godt fungerende alternativ.

På lørdagen tenkte vi ta en sving ut i skjærgården. Det har blåst friskt i det siste og skal fortsette med liten og stiv sydvest kuling gjennom helgen. Våre førstevalg for overnatting i nærområdet med de forholda er hankøsundet eller nord/nordøst på Kirkøy. Begge steder er det skog som demper vinden.

Vi legger i vei utover og det er akkurat like friskt som meldt. 14 m/s ved strømtangen og litt høyere sjø enn vanlig, antakelig pga at vinden har stått på i dagevis. Vi runder rundt strømtangen og går nordvestover. På vår vei ser vi at det er tomt for båter i sundet mellom flatskjæra (forøvrig ganske tomt for båter overalt på fjorden i dag, pussig 🤔) Vi går nå inn mellom flatskjæra og sjekker ut forholda. Det ligger en blåbøye i sundet. Bra valg når det skal blåse litt tenker vi.

Flatskjæra er som navnet sier flate og gir ikke så mye le for vind. Sundet derimot er helt beskyttet mot svell fra utsiden. Sundet er normalt mye benyttet. Og det er mange førtøyngsmulighet med bolter i fjellet mange steder. Sundet går under navnet fanterenna og tatersundet som kan tyde på at det har vært brukt som nattehavn i lange tider.

Solnedgang i Oslofjorden lørdag kveld.
Temperaturen i vannet er tett opptil 16. Det er jo omtrent som det var mesteparten av juli 👍 Skipper bader normalt under slike forhold. Droppet det i dag – brunt glommavann får ta skylda.

Fredagshilsen i kuling

Men aller først velkommen til verden:

Sondre ble født tirsdag 1. september 😀 Krabbesnøret ligger klart. Litt morsmelk og noen vendinger grøt først så er vi klar. Gratulerer som foreldre til Andrea og Henrik.

Det er helg og egentlig ganske bra værmelding. Tørt, mye sol og bra temperatur. Vindvarselet er kanskje litt i overkant. Det er meldt stiv kuling i Skagerak. For oss som har maritim diagnose er ikke det noe hinder. Det handler bare om å tilpasse seg.

Vi gikk ut fra Gressvik i 10-12 m/s sydvest. Ut elva og forbi Marnet øker vinden til 14-15, enda mer i vindkasta. Planen er å gå rett mot vinden frem til vi er på høyde med fyret på Strømtangen, deretter gå rett øst mot Kjøkøysund.

Det banker og slår med vinden rett i mot.

Vi går på motor rett i mot vinden. Når vi dreier øst ved Strømtangen får vi vindvinkel og kan sette seil. Men med vinder fra 14-18 m/s er det ikke store lappen vi har ute.

Heldigvis blir ikke sjøen så høy i dette farvannet. Søsterøyene tar bort den tunge sjøen utenfra.

Det går raskt fra Strøntangen, over Lera og inn Kjøkøysund. Vi har blinket ut Stavsengkilen som ankerplass for natten. Denne kilen på nordsiden av Kirkøya har usedvanlig godt le for sydlige vinder. Det er også en blåbøye inne i kilen, men den var dessverre opptatt. Vi slipper anker og det sitter på andre forsøk.

True Wind Speed når vi nærmet oss Strømtangen.

Mange tenker at de folka i seilbåt er begeistra for all vind – jo mer jo bedre. Det er ikke sånn – for oss er ideell vind 6-10 m/s. Når det passerer 15 m/s er det en helt annen type seilas. Ting går i stykker om man ikke passer på.

Straks ankeret var på plass i Stavsengkilen ble det ferske reker til kveldsmat 😁⛵🌞🍻