Vi har ligget i havn på Gullholmen fra fredag til lørdag. Været er fint med svake østlige vinder og tidvis sol og tidvis skyer.
Vi passer på å gå en runde på Lille Hermanö før vi kaster loss.
En snodig gubbe som også gikk tur på Hermanö.Det er november. Ingen frost på slåpene ennå.
På Hermanö er det både fine grusveier og mer åpent terreng uten stier.
I 14-tiden kastet vi loss og satte kursen videre mot syd. Destinasjon Slubbersholmen vest for Mollön. Det er lengst ut mot åpent farvann mot vest, men når vindene kommer fra øst er dette plassen å være.
Lett østavind og flatt hav. Fine forhold.
Ved Slubbersholmen har Kryssarklubben lagt ut 3 bøyer. Vi kaprer en av de. Og – surprise – surprise – alle er ledig. Det er faktisk ikke en eneste båt i bukta når vi ankommer 😀
Vi er blitt lovet fiskesuppe til kvelds. Og kanskje det blir et morgenbad? Det er fantastastiskt fint badevann her i bukta – klart vann hvor bunnen kan ses på mer enn 5 meter.
På sommeren er det kun nattseiling som tester kunnskapene om seiling i mørket. Nå for tiden mørkner det i 16-tida.
Når vi tar helg har klokka fort passert 16, og før vi er klar for å dra på tur er klokka blitt 18. Da er det mørkt. Vi kan sitte i havna å sture, eller vi kan børste støvet av radaren og komme oss ut. Når værmelding i november viser høytrykk uten like og varmegrader i lange baner – da må det bli ut på tur.
Vi satte kurs sydover og tenkte nok litt på Gullholmen eller Hermanö. Sånn ble det også.
Heldigvis er det ikke ikke så mange hummerteiner ute nå for tiden.
Radarbilde langs Skaftö/Gåsö.Ruta er satt. Destinasjon Gullholmen.
God plass i havna på Gullholmen når vi ankommer rett før kl 20.
Burgers & beers til kvelds. I morgen antakelig rundtur på Hermanö. Og kanskje videre ut i skjærgården. Høsten er fin på sjøen når været er som nå 🍁🌞⛵️
Endelig litt høstseiling. Det er helgen hvor vi flytter fra sommerhavn til vinterhavn. Det vil si fra Basteviksholmene litt nord for Lysekil til Fiskebäckskil litt syd for Lysekil.
Værmelding viser at vinden blir det motsatte av passe hele helgen. Først kuling fra vest/nordvest, deretter tilnærmet vindstille på lørdagen og natt til søndag vestlig kuling.
Rask seilas fra Basteviksholmene og sørover fredag ettermiddag.
Mørket kommer tidlig nå i november. Det er fortsatt mange hummerteiner ute så seiling I mørket er utfordrende. Vi satset på ankomst vinterhavn før det ble helt mørkt. Det klarte vi. Vinterhavn-sesongen starter med «Afterwork» på Bryghuset restaurant og mingel med andre vinterseilere. Trivelig initiativ.
Lørdagen byr på sommeraktig vær og vindstille. Men kvelden og natten skal by på vestlige vinder opp i 20 m/s i kasta. Hvor er det best å være da? Det mest fornuftige svaret er trolig i havn i Fiskebäckskil. Denne havna er fantastisk på alle vestlige vinder. Vi har mange ganger opplevd at sjøen går hvit på utsiden, men inne i havnen er det knapt en krusning.
Men vi får ikke samlet nautiske mil ved å ligge i havn. Det blir ut på tur. Og idag blir det eksperiment med å gjemme seg lengst inn i Åbyfjorden. Her er det skog på hver side av fjorden som bør dempe vinden. Vi har fortøyd på le-side av brygga til Nordens Ark. Det er ingen fasiliteter som strøm eller vann her, men brygga ser solid ut.
For motor ut Fiskebäckskil.
Det blir italiensk inspirert sea-food pasta med tomat, hvitløk og laks til middag. Kanskje et lite glass rødt til.
Utfordrende seilforhold for alle idag.
Ny rapport på om dette fungerer som kuling-havn kommer 🤔
Konklusjon etter natten: på Måseskär sier vindloggen 16-20 m/s vest-sydvest. Vi har for mestedelen hatt mindre en 10 m/s. Kanskje noen byger opp i 12 m/s. Det var bra. Men det hendte noe med retningen på vinden innover fjorden. Den følger retningen på fjorden og det ble dermed mer bevegelse i vannet enn forventet her vi ligger på le-siden i fjorden. Vi ligger longside ved en stolpebrygge. Sjøen gikk under brygga og rett i siden på båten. Det ble noe mer lyd enn ønskelig for nattesøvn, men ingen uling i rigg og minimale bevegelser i båten.
Vi har ligget litt lavt i det siste. Det har blitt noen seilturer i høst men ingen av oss har vært 100 % i det siste (det er helt greit å tenke at det har vi vel aldri vært). Det har gjort at sjølivet har blitt litt begrenset i det siste.
Denne helgen skulle vi forsøke oss på litt oktobertema til sjøs. Oktoberinspiriasjonen hentes inn fra litt lenger syd – nærmere bestemt Bayern i Tyskland. Planen var at vi skulle treffe andre helårsseilere på Käringön for god mat og drikke, noen sosialiseringsaktiviteter og bryggesnakk.
Prosessen med å gjøre om seige fleskelegger til mør schweinshaxe startet allerede på onsdag. Vakumpakking med grønnsaker og krydder før 28 timer på 68 grader i sousvid’en.
Det gikk ganske bra må vi vel kunne si. Det ble schweinshaxe, surkål og poteter med en oppkvikkende ølsaus til. Kjøleskapet var fylt med tyskt festøl. Til etterrett fikk vi en Mille Feuille variant – godt. Det skal også sies at det var ikke bare å sette seg til bordet. Selve matlagingen var et sosialt eksperiment det også – alle ble engasjert i matlagingen uten å ha fått sjans til å forberede seg.
På toppen av det hele fikk vi sol og opp mot sommervarme. Seilingsvind var det også. Makaløse forhold for en helg på sjøen i oktober.
Overskriften sier at 6 diagnostiserte seilere deltok. Diagnosene er ikke så alvorlige, men allikevel vanskelige å helbrede. Det er maritim diagnose som går igjen og da er det som kjent bare vitamin sea som hjelper – he, he – gammel men god visdom.
Mumifisering var også noe vi måtte gjennom denne helgen. Toapapir kan brukes til så mangt.Fredagskvelden gav oss en fargesprakende overgang til høstmørket.
Vi har gått inn i oktober og fortsatt er det overraskende mange som benytter båt og skjærgård i helgene. Hummerfiskerne er også aktive for tiden, så seiling i mørket er nå risikosport. Vi gikk fra hjemmehavn på Bastevik til Käringön på fredagskvelden. Det er ca 2 timer seilas og vi rakk akkurat frem før mørket kom og sikten forsvant. På fredagskvelden var det ca 10 gjestende båter på Käringön, på lørdagen kanskje det dobbelte.
Vi synes å kunne se en tendens til at flere og flere oppdager skjærgårdens sjarm utenom juni-juli-august.
Gjestende seilere på Käringön som praktiserer allemannsretten og ettermiddagsbubbel.
I uka som har gått har båten stått på land for vedlikehold. Vanlig vedlikehold som bytte av sink, nytt bunnstoff og polering/voks på skrogsidene. I tillegg ble det byttet en skroggjennomføring. Vi har som målsetting å få alle gjennomføringer byttet fra metall til kompositt. Og vi nærmer oss – av totalt 9 gjennomføringer er nå 7 i kompositt.
For de som måtte lure på hvorfor vi gjør det så har det med tæring/rust/irr å gjøre. Vi har erfart at ventiler kan bli harde å stenge/åpne og det som verre er – at selve gjennomføringen blir sprø og dårlig. Kompositt har ikke de utfordringene. Ulempen med kompositt er at selve ventilen er større krever mer plass.
Vedlikehold gikk etter planen. Båten ble satt på land mandag og tilbake på vannet på fredag.
Ny sink og nybehandlet propell.
Vi har fått en midlertidig båtplass på Gressvik. Så nå blir det lokale skjærgårdsperler i reprise.
Helgens værmelding så ganske bra ut med sol, tørt vær og beskjedne vinder. Vi satte kurs på Tisler etter jobb på fredag. Solnedgangene bruker være utsøkte derfra. Det var flere enn oss som hadde tenkt det samme. Totalt 7 båter i naturhavna når vi ankom som siste båt for kvelden.
Dagen etter seila vi sakte og fint videre sørover til Nord-Koster og videre til vestsiden av Syd-Koster.
I Långevik gikk ankeret ut. Også her var det flere som hadde tenkt som oss. 8 båter i bukta da vi ankom.
Mange gjøremål i heimen har redusert innsamlingen av nautiske mil i det siste. Men nå prøver vi oss igjen.
Helgen skal brukes til å seile fra Basteviksholmene/Lysekil til Fredrikstad hvor båten skal på land i en uke for vedlikehold. Og jammen traff vi bra med tid for å seile nordover. Østavind og sommervær grand lux. Det ble en etappe fredag kveld gjennom Sotekanalen frem til mørket kom.
Været gikk det ikke an å klage på.
Overnatting på bøye ved Långö/Bovall. Overraskende mange båter ute til å være september. Eller kanskje ikke overraskende – det er bedre sommervær nå enn hva de fleste opplevde i juli.
Morgenbad og videre på seil forbi Väderöarna og kurs satt på vestsiden av Sydkoster. Det ble en sånn seilas hvor seila og autopiloten klarer seg selv. Ferieseiling 🌞⛵️
Østavind og flatt hav.
I skrivende stund på anker rett øst av Ursholmen. Vi er blitt lovet grillet laks og grønnsaker til kvelds.
Bra start på høsten. Kan fint leve med slike forhold frem til ca november 🌞
Det er første helg på sjøen etter sommerseilingen. Vi er i siste halvdel av august og trykket avtar på «bästkusten». Vi gikk fra hjemmehavn på Basteviksholmene på fredag. Med ubestemt destinasjon gikk vi sydover i moderat vestavind. Vi passerer Gullholmen og Hermanö. Det er ledige plasser i havnen på Gullholmen, men fortsatt ganske bra med båter ute. Det er lenge siden vi har vært på Käringön så setter kurs dit. Det er bra med ledige plasser her også, men de beste plassene inne i havna er naturlig nok opptatt når vi ankommer kl 21 på fredagskvelden. Vi legger oss longside på utsiden. Massevis av plass der.
Det blir en enkel burger & beer til kvelds og tidlig kvelden etter en hektisk uke.
På Käringön er alt fortsatt åpent – vi spaserer litt rundt på lørdags formiddagen. Vår eneste fangst blir nykokt sjøkreps og hjemmelaget aioli hos fiskehandleren. Det er fortsatt litt for mye folk for oss så lengter ganske raskt etter en fredelig naturhavn.
Idylliske havnen på KäringönSjøkreps og aioli i påsan 🤩
Tidlig ettermiddag kaster vi loss og sikter oss inn mot østsiden av Hermanö. Det blir SXK-bøye i den sydligste bukta. To bøyer her og vi er eneste båt.
Det er 19 grader i vannet så fortsatt mulighet for sommerbad. Det utnyttes.
Så starter kveldens høydepunkt. Sjøkrepsen skal gjøres om til suppe – nærmere bestemt «Statsholdergaardens sjøkrepssuppe».
Det er Bent Stiansens signatursuppe. Det er mye jåleri i sånn gourmetmat, men dette er reale greier. God buljong på krepseskall/løk/tomat/hvitvin/krydder gir en utrolig fin basis av smaker. I byssa er det litt utfordrende når kjørvel og stjerneanis dukker opp på ingredienslista. Da må det improviseres🤔
Det ble litt sol og bad i Bäckevik i Stigfjorden før ankeret gikk opp for siste gang. Vinden fra vest har frisknet til og ligger nå på ca 10 m/s. Vi velger å gå innaskjærs. Det er det maaange andre som har valgt også.
Vi vet hva som gjelder – siste etappen er litt vemodig. Nå blir det en gjennomgang av ruta og oppsummering. Litt småreparasjoner må gjøres på båten og deretter hjem til vaskerommet for klesvask.
Sukk – 4 uker går så fort når man har det trivelig.
Noen nye steder og noen favoritter I reprise. Ruta fra start til slutt sommeren 2024.
Er det hjemlengsel? Er det dårlig sommervær? Er det slutt på feriepenga? Nei, ikke så farlig med hjemlengsel og sommerværet er som det er i Skandinavia. Penga er riktignok udrøye med den kronekursen vi har, men da får vi fiske makrell når det røyner på. Hovedgreia er at vi må være hjemme onsdag kveld – andre plikter kaller (jobb). Så det blir noen målrettede etapper nå.
Det går mot slutten av årets sommerseilas.
Fra Øster Hurup og nordover fikk vi en frisk seilas hvor det luktet kuling i kasta. Det var vestavær så allikevel ganske trivelig seilas i sol og sommeraktig vær. Det gikk i 7 knop på halvt forseil og en liten lapp storseil for stabilisering.
Fin transportetappe fra Øster Hurup til Fredrikshavn.
Vi vurderte Sæby eller Fredrikshavn som neste stopp. Vi visste det ville bare bli en stopp over natta for å gå videre morgenen etter. Sejlklubben i Fredrikshavn vet vi fra tidligere har gode gjesteplasser. Sæby er kanskje triveligere men også travlere nå i juli. Vi går for Fredrikshavn. Det er bra med plass og vi nyter restemiddag i solnedgangen. Etter en hel dag i sol og vind går gardina ganske tidlig ned.
Morgenen etter har vinden lagt seg noe, men fortsatt hyggelig for seiling. Vi kaster loss kl 9, setter seil utenfor Fredrikshavn Sejlklub og setter kurs på Stigfjorden – deretter rører vi knapt skjøter og ror før vi seiler inn i skjærgården nord for Marstrand 7,5 timer senere. En utrolig stabil seilas med jevn vind og fart hele veien.
På eget anker i Bäckvik i Stigfjorden blir det bad i 21 grader vann og etterhvert hjemmelavet pizza og et lite glass rødt 🤩 Det smaker så godt etter en dag på farta.
Vanligvis er vi alene i denne bukta. Når vi nå kom kl 17 lå det 10+ båter her, og flere kom etter oss. Vi fikk en påminnelse på hvorfor vi seiler i andre farvann i juli 😀. Nå er det båter overalt, men om 14 dager er det over og vi får tilbake «bästkusten» for oss selv.
Det er litt ymse vær for tiden. Vi prøver å utnytte vinden i vår favør. Vind imot vet vi så altfor godt blir tungt på lengre etapper. Har vi vinden med oss så bærer vi over med litt regn og regnbyger under transportetapper.
Ruta så langt
I Stavns Fjord er det mange mindre øyer, men ingen av de er det tillatt å gå i land på (det er noen unntak etter 15. juli). Fjorden er generelt grunn, ofte < 2 meter vann. Det er grunnere enn vi kan seile. Det er en dyp renne som passer for båter med kjøl. Renna er 3-6 meter dyp.
Hele området er definert som naturreservat med spesielle bestemmelser. Unntaket er Samsø, hvor det er er en havn. Vi gikk ikke inn i havnen men slapp anker i nærmeste avmerkede naturhavn. Det er forøvrig mange egnede steder for ankring i området.
Det var meldt overgang til mer ustabilt vær gjennom natten så anker ble satt med litt ekstra sjekking. Og værmelding stemte – det ble regnbyger og tidvis friske vinder opp i 10 – 12 m/s. Det er lett å finne le for sjø og svell her, men øyene er flate så det er begrenset le for vind. Vi svaia godt, men anker lå fast.
Det var vårt første besøk hit, og med bedre vær tror vi at dette er et flott sted. Vi har lyst til å dra tilbake.
Den påfølgende dagen skulle by på ganske mye regn og sydlige vinder, 8-10 m/s. Vi passet derfor på å bevege oss videre nordover. Det var ikke manger båter ute og de som seila uten tak over cockpit så bløte og kalde ut. Tusen takk for at vi kan seile med tak.
Vi tok et ganske stort jafs av hjemveien ved å gå rundt Djursland. Utpå kvelden endte vi opp i Øster Hurup på Østsiden av Jylland, litt syd for Ålborg og Limfjorden. Vi ringte først havna for å spørre om tilgang og ble tildelt plass som skulle være rødmerket når vi kom – godt å vite at det er en plass å fortøye på når vi har vært ute hele dagen.
Det ble rett på land og inn på nærmeste fiskerestaurant – 2 stjerneskud takk, ble bestillingen. Oj, oj og det smakte godt nå.
Stjerneskud er et danskt fenomen som vi alltid må ha med oss i danske havner.
Og i Øster Hurup finnes Vaffelhuset som vi kjenner fra våre barn var små. Iskuler i vaffel med guf. Guf tror vi også er dansk spesialitet.
Det er trygt å kjøpe iskrem her. Stoooor omsetning og ingenting som går ut på dato her.Bringebær is og jordbær guf. Yumm 🤩 syntes halve besetningen. Andre halvdelen er betenkt over denne guf-toppingen.