Kategori: Generelt

SHORT VERSION: Vi har gått videre fra Kvitsøy til Sørlandet. Etter en ganske stri, men morsom på sin måte, seilas over Jæren og videre rundt Lista og Lindesnes har vi endt opp i Trægde, rett øst for Mandal. Været har blitt tørrere med mer sol, men temperaturen i badevannet gikk fra 17 til 14 etter runding av Lindesnes. Burde det ikke være motsatt da?

LONG VERSION: De fleste seilere blir utolmodige når de har 2- 3 døgn i havn. Det er flere ting som slår til. Det kan selvfølgelig være oppdagertrangen som må utfordres hele tiden, men også praktiske ting som at septikktanken er full eller strømbanken er tom 😁 For vår del hadde vi kontroll på septikk og strøm, men trengte nå et nytt sted å utforske.

Fra Kvitsøy og sørover er det et farvann som man må ha oversikt over vær, vind og bølger før man drar ut. Røft vær fra vest, syd og nord skaper utrivelige forhold. Nordsjøen vet hvordan høy sjø skal lages. Og det er en strekning på 35 nm uten beskyttelse av øyer eller skjærgård.

Ved Jærens Rev er det dessuten en grunne som må unngås. Ikke for å unngå å gå grunn, men sjøen er vanskelig der. Skotemedgrunnen er markert med sirkel på 4 nm diameter i Navionics og det henvises til Den norske Los for mer info. Gå utenfor i dårlig vær sier alle råd.

Værmeldinger innenfor 48 timer er svært gode så risikoen for overraskelser er liten så lenge vi benytter det som finns. Vi skal tross alt ikke over atlanteren.

For vår del så skyr vi kulingseilas. I dette tilfellet hadde kulingen lagt seg natten før planlagt avgang. Vi skulle få 8-12 m/s vest, dreiende nordvest. Bra forhold for oss.

Vi ble advart av andre i havnen om at nattens kuling ville fortsatt gi mye sjø. Vi drøyet derfor litt ut på dagen med avreise.

Fra Kvitsøy og ut i åpent farvann er det kort vei.

Vi fikk raskt svar på hvordan forholda var. Med vind som meldt på 8-12 m/s kan det forventes 1-2 meter bølger i de fleste farvann. Vi skjønte fort at her er det noe annet som gjelder. Bølger fra nattens kuling var fortsatt rådende. I starten hadde vi sjøen inn i siden. Etterhvert som vinden dreide nordvestlig og vi mer sørlig fikk vi sjøen mer skrått inn bakfra. Det er vanskelig å bedømme bølgehøyde, men 5 meter kan ikke ha vært langt fra sannheten på de største. Her gjaldt det å holde seg på dypt vann og unngå strømområder. Dypt vann i denne sammenheng er mer enn 70 meter.

Vi gikk til Eigerøya og tok avgjørelsen at vi stopper for hvile over natta i Egersund. Autopiloten er flink til å holde kursen, men klarer ikke navigere slik at store bølger forseres på beste måte. Det ble derfor mest manuelt ror. Vi startet kl 14:30 og var ved Eigerøya ca kl 21. Bak Eigerøya droppa vi anker noen timer og gikk videre kl 0500.

Vær og vind var den samme, men sjøen hadde nå roet seg. Vi fikk en fin seilas sydover til Lista og etterhvert Lindesnes.

Lista og Lindesnes er også et OBS område ved mye vær. Vi gikk et godt stykke ut ved Lista. På 200 meter dybde vann. Der var det normal sjø. Ved Lindesnes gikk vi lenger inn. Rett øst av fyret traff vi der et felt med sterk motgående strøm. Den slakke fine 1-2 meter sjøen vokste og ble plutselig bratt, urolig og helt hvit. For vår båt var det ikke noe problem, men en mindre båt ville garantert oppleve det svært ubehagelig. At strømforhold påvirker sjøen ble svært tydelig der.

Når vi nærmet oss Mandal hadde vinden økt til liten kuling, akkurat som meldt. Vi følte for å avslutte for dagen og siktet oss inn mot Trægde, rett øst for Mandal. Et feriested godt beskyttet for vind og med gjestebrygge. Vi blir her et par dager, noe kontorarbeid har trengt seg på.

Vi har vært på Kvitsøy et par dager. Kulingvarslene har avløst hverandre. Vi holder oss i havn under slike forhold. Kvitsøy er ikke noe dårlig sted å være.

Neste etapper blir videre sørover. Da kommer vi raskt til Jærens rev og deretter Jæren-kysten med Obrestad fyr og videre mot Eigerøya. Er det tvilsom værmelding så har man få muligheter til å gjemme seg her.

Vi har derfor holdt oss i ro til vi får værmelding med vinder i ryggen og helst under 10 m/s. Det ser bra ut i morgen tirsdag.

I mellomtiden har vi hatt god til å gå på butikken, fylle diesel og være turist rundt på øyene. Her er noen glimt

De fleste har et misliker forhold til brennmanet. Skipper har alltid mislikt brennmanet i badevannet og på fiskesnøret – ellers greit nok. Når de holder seg for seg selv er de ikke så mye til besvær. De er vel nyttig for noe de og.

Idag fikk vi en ny misliker brennmanet opplevelse. Skipper skulle starte motor for å varme vann til dusj og oppvask. Motor starter og går fint men skipper syntes det kom litt lite kjølevann. Rask sjekk viste brennmanet i sjøvannsfilteret.

Brennmanet hadde tetta igjen sjøvanninntaket under båten og mye av maneten hadde havna i sjøvannsfilteret i motorrommet.

Siden det kom så lite vann gjennom kjølevannssystemet var det frykt for at impeller var gått tørr og blitt ødelagt. Den ble sjekket, den så uskadet ut, men ble byttet for sikkerhetsskyld.

Etter litt plundring med å få kjølevannet til å strømme gjennom som det skal, fungerte det til slutt som det skal.

Ytterst i Boknafjorden utenfor Stavanger og Sandnes og nokså midt mellom Randaberg og Karmøy ligger Kvitsøy.

Kvitsøy er en egen kommune – og faktisk norges minste. Lokalavisa kommer ut 4 ganger i året. Med sin strategiske plassering ute i havgapet ligger det også en trafikksentral for skipstrafikken mellom Jærens rev og Bømlo her – Kvitsøy VTS.

Kvitsøy fyr er dessuten et historisk fyr som har eksistert i mange utgaver. Helt fra kullfyrt vippefyr til dagens helautomatiserte.

Den gamle fergekaia innerst i havna er gjort om til brygge for gjestende båter. Når vi kom inn litt utpå kvelden var det fylt seg opp her. Vi fant et utmerket alternativ rett utenfor. Den lokale båtforeningen har laget en egen gjestebrygge med krakker og grillplass – her camper vi.

Det er premium sommervær denne fredagskvelden. Vi griller og nyter sommer på Kvitsøy.

Dagene fremover blir ikke like bra rent værmessig. Vi kommer nok til å holde oss i ro til kulingvarselene har roet seg.

Skipperinnen har dessuten sin slekt og aner akkurat fra denne øya. Kanskje det dukker opp en slektning…..? Den som lever får se.

Noen fine dager i Bekkjarvik tar slutt. Litt båtkontor først på dagen idag og så legger vi ivei. Kursen er satt på Løkjersøy ytterst i Hardangerfjorden.

Vestavinden gav oss litt følelse av sjø og vær igjen. Ytterst ved Bekkjarvik dro det inn litt dønninger fra nordsjøen. Ikke lenge, men nok til at byssetjenesten måtte passe litt ekstra på kopper og kar i oppvaska.

Når vi runda inn bak Stord så roa det seg.

På den positive siden var det seilvind. Vi har slitt med uforutsigbare vinder her inne i vestlandsfjordene. Nå var det ganske retningstabil vind på 7-10 m/s.

Etter tips fra lokale har vi plottet inn Løkjelsøy naturhavn. Det viser seg å være en «premium» naturhavn med flytebrygge og masse fasiliteter for båtfolket. En idyllisk og ultrabeskyttet bukt i utløpet på Hardangerfjorden. Her er det noen som har vært flinke å legge til rette – tusen takk ⛵️😊

Det fylles naturlig nok opp med båter her utover kvelden. Det er stemning og harmoni – heldigvis ingen som skal vise frem den kraftige stereo’n her.

Vi er litt sør for Bergen. På øya Selbjørn i Austevoll finner vi idyllen Bekkjarvik. Det er fint her. Det synes også mange andre båtfolk. Hittil har vi ikke opplevd trengsel i havnene vi har vært. Her er det 200 gjesteplasser fordelt på 3 ulike havnebasseng. Vi fikk plass i det tredje, dvs det som er lengst unna selve torget i Bekkjarvik. Det er greit for oss – støynivået sies å øke jo nærmere torget man kommer 🥳

Bekkjarvik har flere ganger blitt valgt til årets havn av båtfolket. Forståelig – det er fint her. Utrolig sjarmerende lite bysentrum, en fantastisk restaurang og gjestegiveri, badeplasser, fiskeplasser og flotte turområder.

Vi kostet på oss en lunch på gjestegiveriet. Bocus’Dor gullvinner Ørjan Johannesen driver stedet. Det ble litt opp på lunchstandarden for oss. Makan – det var godt. Breiflabb med grønnsaker og ramsløk.

Her er noen flere glimt:

Vi passer på å handle litt mens vi er i nærheten av butikk. Litt turgåing ble det også tid til.

Og når kvelden nærmet seg fant skipper ut av vi måtte ha litt kveldsmat. En halvtime med fiskestanga ga en fin lyr og en makrell. De havna i stekepanna og ble kveldsmaten sammen med nypotet og creme fraiche.

Imorgen blir det litt jobb på morgenen. Og så er planen å seile videre. Mot skjærgården på innsiden av Stord.

Skipp’O’Hoi ⛵️🌧🌩🌞

Vi har flytta oss ut av Sognefjorden. Etter Aurland gikk vi til Kvamsøya sånn omtrent midt i Sognefjorden. Det var en fin ankringsbukt hvor vi lå helt alene.

Deretter gikk vi videre ut Sognefjorden med sikte på en naturhavn i nærheten av Sognesjøen (fjordens utløp). Vi så en «våg» i karten som så bra ut, navnet var Nappasvågen. Her traff vi også bra, en fin naturhavn i le for alle vinder bortsett fra østavind. Det var null problem denne natten. Søndag hadde vi dessuten 27 grader og sol hele dagen Vannet holder ca 18 så bading er på programmet. Det er dessuten krystallklart, salt og utmerket kvalitet på badevannet 🤩

Underveis har vi forsøkt fisket. De har vært litt blandet resultat. Som regel har fått noe, men svært ulike fangster. Hittil kan vi sette sei, lange, lyr, glyse og blekksprut på lista.

På veien ut av Sognefjorden traff vi dessuten en kjenning.

En motorstopp har vi også fått med oss. Under fisking i Sognesjøen stoppa plutselig motoren. Skipper mistenkte noe med dieseltilførsel. Det viste seg være riktig. Masse diesel på tanken, men et filter som hadde gått langt over servicetiden var problemet. Heldigvis hadde vi reserve ombord. Etter filterbytte og lufting av dieseltilførsel var motor i form igjen.

Nå har vi beveget oss noe videre sørover. Natten tilbringes i Feste Gjestehavn ved Radøy. En havn i indre led mot Bergen nordfra.

Imorgen kommer vi gå videre sørover. Etter en periode med fint sommervær har vi nå litt mer ustabile forhold. Overskyet og regnbyger er status nå. Det er greit nok for transportdager så lenge det ikke er kuling.

Vi fortsetter videre på vårt Vestlandseventyr…..⛵️😊

Da vi skulle gå ut av fjorden fra Gudvangen på lørdag havna vi mitt opp i blålys og redningshelikoptertrafikk. Vi tenkte først at det var en cruisebåt-gjest som hadde mumsa i seg hummer og champagne til frokost, og så begitt seg ut på fjorden i kajakk – og havna i trøbbel. For cruisebåtturister ute i kajakk var det mange av. Men der tok vi feil.

Høyt over oss hadde en basehopper hoppa ut fra 1400 meters høyde. Fallskjermen åpna seg, men noe gikk galt på veien ned og kvinnen krashlanda på en fjellhylle 700 meter oppe. Hun var bevisst og kunne selv ringe etter hjelp. Redningsaksjonen gikk visstnok bra og kvinnen ble løfta opp i helikopteret i en lang line. Vi var trygt nede på fjorden, men det var et skremmende syn å se helikopteret høyt, høyt opp i fjellet med redningslina. Det var så høyt opp at helikopteret ble ei lita flue og redningsvaieren en sytråd.

Vi tusla sakte men sikkert ut fjorden for motor – det var vindstille.

Vi startet dagen med litt jobb og noen gjøremål ombord. Det ble derfor litt sent før vi kom avgårde.

Vi visste det vel fra før, men fikk idag erfare at Sognefjorden er lang. Faktisk norges lengste med sine 205 km. Og den er norges dypeste. Vi så 1300 meter flere steder. Bredden på fjorden har hittil vært 1-2 nm. Vi har nå kommet til Balestrand.

Solen har skint det meste av dagen og vi har hatt brukbar vind til tider. Det er litt uforutsigbare vinder her inne i fjorden. Plutselig kommer vind av frisk styrke rett i sida. Det er fallvinder som man må være litt OBS på. De kommer fort og har variabel styrke.

Noen glimt fra dagens seilas: