Vi har ligget litt lavt i det siste. Det har blitt noen seilturer i høst men ingen av oss har vært 100 % i det siste (det er helt greit å tenke at det har vi vel aldri vært). Det har gjort at sjølivet har blitt litt begrenset i det siste.
Denne helgen skulle vi forsøke oss på litt oktobertema til sjøs. Oktoberinspiriasjonen hentes inn fra litt lenger syd – nærmere bestemt Bayern i Tyskland. Planen var at vi skulle treffe andre helårsseilere på Käringön for god mat og drikke, noen sosialiseringsaktiviteter og bryggesnakk.
Det gikk ganske bra må vi vel kunne si. Det ble schweinshaxe, surkål og poteter med en oppkvikkende ølsaus til. Kjøleskapet var fylt med tyskt festøl. Til etterrett fikk vi en Mille Feuille variant – godt. Det skal også sies at det var ikke bare å sette seg til bordet. Selve matlagingen var et sosialt eksperiment det også – alle ble engasjert i matlagingen uten å ha fått sjans til å forberede seg.
På toppen av det hele fikk vi sol og opp mot sommervarme. Seilingsvind var det også. Makaløse forhold for en helg på sjøen i oktober.
Overskriften sier at 6 diagnostiserte seilere deltok. Diagnosene er ikke så alvorlige, men allikevel vanskelige å helbrede. Det er maritim diagnose som går igjen og da er det som kjent bare vitamin sea som hjelper – he, he – gammel men god visdom.
Vi har gått inn i oktober og fortsatt er det overraskende mange som benytter båt og skjærgård i helgene. Hummerfiskerne er også aktive for tiden, så seiling i mørket er nå risikosport. Vi gikk fra hjemmehavn på Bastevik til Käringön på fredagskvelden. Det er ca 2 timer seilas og vi rakk akkurat frem før mørket kom og sikten forsvant. På fredagskvelden var det ca 10 gjestende båter på Käringön, på lørdagen kanskje det dobbelte.
Vi synes å kunne se en tendens til at flere og flere oppdager skjærgårdens sjarm utenom juni-juli-august.