Oktober + fleskelegg + 6 diagnostiserte seilere = oktoberfest.

Vi har ligget litt lavt i det siste. Det har blitt noen seilturer i høst men ingen av oss har vært 100 % i det siste (det er helt greit å tenke at det har vi vel aldri vært). Det har gjort at sjølivet har blitt litt begrenset i det siste.

Denne helgen skulle vi forsøke oss på litt oktobertema til sjøs. Oktoberinspiriasjonen hentes inn fra litt lenger syd – nærmere bestemt Bayern i Tyskland. Planen var at vi skulle treffe andre helårsseilere på Käringön for god mat og drikke, noen sosialiseringsaktiviteter og bryggesnakk.

Prosessen med å gjøre om seige fleskelegger til mør schweinshaxe startet allerede på onsdag. Vakumpakking med grønnsaker og krydder før 28 timer på 68 grader i sousvid’en.

Det gikk ganske bra må vi vel kunne si. Det ble schweinshaxe, surkål og poteter med en oppkvikkende ølsaus til. Kjøleskapet var fylt med tyskt festøl. Til etterrett fikk vi en Mille Feuille variant – godt. Det skal også sies at det var ikke bare å sette seg til bordet. Selve matlagingen var et sosialt eksperiment det også – alle ble engasjert i matlagingen uten å ha fått sjans til å forberede seg.

På toppen av det hele fikk vi sol og opp mot sommervarme. Seilingsvind var det også. Makaløse forhold for en helg på sjøen i oktober.

Overskriften sier at 6 diagnostiserte seilere deltok. Diagnosene er ikke så alvorlige, men allikevel vanskelige å helbrede. Det er maritim diagnose som går igjen og da er det som kjent bare vitamin sea som hjelper – he, he – gammel men god visdom.

Mumifisering var også noe vi måtte gjennom denne helgen. Toapapir kan brukes til så mangt.
Fredagskvelden gav oss en fargesprakende overgang til høstmørket.

Vi har gått inn i oktober og fortsatt er det overraskende mange som benytter båt og skjærgård i helgene. Hummerfiskerne er også aktive for tiden, så seiling i mørket er nå risikosport. Vi gikk fra hjemmehavn på Bastevik til Käringön på fredagskvelden. Det er ca 2 timer seilas og vi rakk akkurat frem før mørket kom og sikten forsvant. På fredagskvelden var det ca 10 gjestende båter på Käringön, på lørdagen kanskje det dobbelte.

Vi synes å kunne se en tendens til at flere og flere oppdager skjærgårdens sjarm utenom juni-juli-august.

Gjestende seilere på Käringön som praktiserer allemannsretten og ettermiddagsbubbel.

Helgen på Tisler og Koster.

I uka som har gått har båten stått på land for vedlikehold. Vanlig vedlikehold som bytte av sink, nytt bunnstoff og polering/voks på skrogsidene. I tillegg ble det byttet en skroggjennomføring. Vi har som målsetting å få alle gjennomføringer byttet fra metall til kompositt. Og vi nærmer oss – av totalt 9 gjennomføringer er nå 7 i kompositt.

For de som måtte lure på hvorfor vi gjør det så har det med tæring/rust/irr å gjøre. Vi har erfart at ventiler kan bli harde å stenge/åpne og det som verre er –  at selve gjennomføringen blir sprø og dårlig. Kompositt har ikke de utfordringene. Ulempen med kompositt er at selve ventilen er større krever mer plass.

Vedlikehold gikk etter planen. Båten ble satt på land mandag og tilbake på vannet på fredag.

Ny sink og nybehandlet propell.

Vi har fått en midlertidig båtplass på Gressvik. Så nå blir det lokale skjærgårdsperler i reprise.

Helgens værmelding så ganske bra ut med sol, tørt vær og beskjedne vinder. Vi satte kurs på Tisler etter jobb på fredag. Solnedgangene bruker være utsøkte derfra. Det var flere enn oss som hadde tenkt det samme. Totalt 7 båter i naturhavna når vi ankom som siste båt for kvelden.

Dagen etter seila vi sakte og fint videre sørover til Nord-Koster og videre til vestsiden av Syd-Koster.

I Långevik gikk ankeret ut. Også her var det flere som hadde tenkt som oss. 8 båter i bukta da vi ankom.

Indian summer? ⛵️🌞

Mange gjøremål i heimen har redusert innsamlingen av nautiske mil i det siste. Men nå prøver vi oss igjen.

Helgen skal brukes til å seile fra Basteviksholmene/Lysekil til Fredrikstad hvor båten skal på land i en uke for vedlikehold. Og jammen traff vi bra med tid for å seile nordover. Østavind og sommervær grand lux. Det ble en etappe fredag kveld gjennom Sotekanalen frem til mørket kom.

Været gikk det ikke an å klage på.

Overnatting på bøye ved Långö/Bovall. Overraskende mange båter ute til å være september. Eller kanskje ikke overraskende – det er bedre sommervær nå enn hva de fleste opplevde i juli.

Morgenbad og videre på seil forbi Väderöarna og kurs satt på vestsiden av Sydkoster. Det ble en sånn seilas hvor seila og autopiloten klarer seg selv. Ferieseiling 🌞⛵️

Østavind og flatt hav.

I skrivende stund på anker rett øst av Ursholmen. Vi er blitt lovet grillet laks og grønnsaker til kvelds.

Bra start på høsten. Kan fint leve med slike forhold frem til ca november 🌞

Käringön – og videre til naturhavn

Det er første helg på sjøen etter sommerseilingen. Vi er i siste halvdel av august og trykket avtar på «bästkusten». Vi gikk fra hjemmehavn på Basteviksholmene på fredag. Med ubestemt destinasjon gikk vi sydover i  moderat vestavind. Vi passerer Gullholmen og Hermanö. Det er ledige plasser i havnen på Gullholmen, men fortsatt ganske bra med båter ute. Det er lenge siden vi har vært på Käringön så setter kurs dit. Det er bra med ledige plasser her også, men de beste plassene inne i havna er naturlig nok opptatt når vi ankommer kl 21 på fredagskvelden. Vi legger oss longside på utsiden. Massevis av plass der.

Det blir en enkel burger & beer til kvelds og tidlig kvelden etter en hektisk uke.

På Käringön er alt fortsatt åpent – vi spaserer litt rundt på lørdags formiddagen. Vår eneste fangst blir nykokt sjøkreps og hjemmelaget aioli hos fiskehandleren. Det er fortsatt litt for mye folk for oss så lengter ganske raskt etter en fredelig naturhavn.

Idylliske havnen på Käringön
Sjøkreps og aioli i påsan 🤩

Tidlig ettermiddag kaster vi loss og sikter oss inn mot østsiden av Hermanö. Det blir SXK-bøye i den sydligste bukta. To bøyer her og vi er eneste båt.

Det er 19 grader i vannet så fortsatt mulighet for sommerbad. Det utnyttes.

Så starter kveldens høydepunkt. Sjøkrepsen skal gjøres om til suppe – nærmere bestemt «Statsholdergaardens sjøkrepssuppe».

https://www.nrk.no/mat/sjokrepssuppe-med-friterte-sjokrepshaler-1.15289516

Det er Bent Stiansens signatursuppe. Det er mye jåleri i sånn gourmetmat, men dette er reale greier. God buljong på krepseskall/løk/tomat/hvitvin/krydder gir en utrolig fin basis av smaker. I byssa er det litt utfordrende når kjørvel og stjerneanis dukker opp på ingredienslista. Da må det improviseres🤔

Men du verden – det ble godt. Anbefales 👌

Stigfjorden til Bastevik – it’s over ⛵️

Det ble litt sol og bad i Bäckevik i Stigfjorden før ankeret gikk opp for siste gang. Vinden fra vest har frisknet til og ligger nå på ca 10 m/s. Vi velger å gå innaskjærs. Det er det maaange andre som har valgt også.

Vi vet hva som gjelder – siste etappen er litt vemodig. Nå blir det en gjennomgang av ruta og oppsummering. Litt småreparasjoner må gjøres på båten og deretter hjem til vaskerommet for klesvask.

Sukk – 4 uker går så fort når man har det trivelig.

Noen nye steder og noen favoritter I reprise. Ruta fra start til slutt sommeren 2024.

🇩🇰 Øster Hurup til 🇩🇰 Fredrikshavn Sejlklub og videre til 🇸🇪 Stigfjorden

Er det hjemlengsel? Er det dårlig sommervær? Er det slutt på feriepenga? Nei, ikke så farlig med hjemlengsel og sommerværet er som det er i Skandinavia. Penga er riktignok udrøye med den kronekursen vi har, men da får vi fiske makrell når det røyner på. Hovedgreia er at vi må være hjemme onsdag kveld – andre plikter kaller (jobb). Så det blir noen målrettede etapper nå.

Det går mot slutten av årets sommerseilas.

Fra Øster Hurup og nordover fikk vi en frisk seilas hvor det luktet kuling i kasta. Det var vestavær så allikevel ganske trivelig seilas i sol og sommeraktig vær. Det gikk i 7 knop på halvt forseil og en liten lapp storseil for stabilisering.

Fin transportetappe fra Øster Hurup til Fredrikshavn.

Vi vurderte Sæby eller Fredrikshavn som neste stopp. Vi visste det ville bare bli en stopp over natta for å gå videre morgenen etter. Sejlklubben i Fredrikshavn vet vi fra tidligere har gode gjesteplasser. Sæby er kanskje triveligere men også travlere nå i juli. Vi går for Fredrikshavn. Det er bra med plass og vi nyter restemiddag i solnedgangen. Etter en hel dag i sol og vind går gardina ganske tidlig ned.

Morgenen etter har vinden lagt seg noe, men fortsatt hyggelig for seiling. Vi kaster loss kl 9, setter seil utenfor Fredrikshavn Sejlklub og setter kurs på Stigfjorden – deretter rører vi knapt skjøter og ror før vi seiler inn i skjærgården nord for Marstrand 7,5 timer senere. En utrolig stabil seilas med jevn vind og fart hele veien.

På eget anker i Bäckvik i Stigfjorden blir det bad i 21 grader vann og etterhvert hjemmelavet pizza og et lite glass rødt 🤩 Det smaker så godt etter en dag på farta.

Vanligvis er vi alene i denne bukta. Når vi nå kom kl 17 lå det 10+ båter her, og flere kom etter oss. Vi fikk en påminnelse på hvorfor vi seiler i andre farvann i juli 😀. Nå er det båter overalt, men om 14 dager er det over og vi får tilbake «bästkusten» for oss selv.

Stavns Fjord til Øster Hurup

Det er litt ymse vær for tiden. Vi prøver å utnytte vinden i vår favør. Vind imot vet vi så altfor godt blir tungt på lengre etapper. Har vi vinden med oss så bærer vi over med litt regn og regnbyger under transportetapper.

Ruta så langt

I Stavns Fjord er det mange mindre øyer, men ingen av de er det tillatt å gå i land på (det er noen unntak etter 15. juli). Fjorden er generelt grunn, ofte < 2 meter vann. Det er grunnere enn vi kan seile. Det er en dyp renne som passer for båter med kjøl. Renna er 3-6 meter dyp.

Hele området er definert som naturreservat med spesielle bestemmelser. Unntaket er Samsø, hvor det er er en havn. Vi gikk ikke inn i havnen men slapp anker i nærmeste avmerkede naturhavn. Det er forøvrig mange egnede steder for ankring i området.

Det var meldt overgang til mer ustabilt vær gjennom natten så anker ble satt med litt ekstra sjekking. Og værmelding stemte – det ble regnbyger og tidvis friske vinder opp i 10 – 12 m/s. Det er lett å finne le for sjø og svell her, men øyene er flate så det er begrenset le for vind. Vi svaia godt, men anker lå fast.

Det var vårt første besøk hit, og med bedre vær tror vi at dette er et flott sted. Vi har lyst til å dra tilbake.

Den påfølgende dagen skulle by på ganske mye regn og sydlige vinder,  8-10 m/s. Vi passet derfor på å bevege oss videre nordover. Det var ikke manger båter ute og de som seila uten tak over cockpit så bløte og kalde ut. Tusen takk for at vi kan seile med tak.

Vi tok et ganske stort jafs av hjemveien ved å gå rundt Djursland. Utpå kvelden endte vi opp i Øster Hurup på Østsiden av Jylland, litt syd for Ålborg og Limfjorden. Vi ringte først havna for å spørre om tilgang og ble tildelt plass som skulle være rødmerket når vi kom – godt å vite at det er en plass å fortøye på når vi har vært ute hele dagen.

Det ble rett på land og inn på nærmeste fiskerestaurant  – 2 stjerneskud takk, ble bestillingen. Oj, oj og det smakte godt nå.

Stjerneskud er et danskt fenomen som vi alltid må ha med oss i danske havner.

Og i Øster Hurup finnes Vaffelhuset som vi kjenner fra våre barn var små. Iskuler i vaffel med guf. Guf tror vi også er dansk spesialitet.

Det er trygt å kjøpe iskrem her. Stoooor omsetning og ingenting som går ut på dato her.
Bringebær is og jordbær guf. Yumm 🤩 syntes halve besetningen. Andre halvdelen er betenkt over denne guf-toppingen.

Bogense til Æbelø til Stavns Fjord

Vi ventet ut tordenbyger i Bogense. En trønder vi traff engang sa at seiling i tordenvær blir bare «toilleseiling». Det har vi tatt på alvor. Vi ble allikevel litt for utålmodige i Bogense. Vi så på værradaren at bygene gikk mot slutten, men misset den aller siste. På vei nordover fra Bogense mot Æbelø fikk vi en tordenbyge etter oss. Heldigvis var den ganske snill og vi fikk akkurat satt anker før regnet bøttet ned.

Vi ble innhentet av denne byga, men heldigvis var det mest regn og lite vind og lyn/torden.

Vi hadde planlagt å ankre ved Æbelø på nordsiden av Fyn et par dager. Første natten så vi at det kunne bli vinder opp i 12-13 m/s så vi var litt nøye med å finne rett sted for mest mulig le fra øya. I ettertid ser vi at vi bomma på sted med mest le, men vi klarte oss. Det rykka og rasla i ankerkjetting gjennom natten, men vi hadde ikke flytta oss en meter. Go Rocna sier vi da – beste anker vi har hatt 👍

Her ligger vi og en tysk båt. Vinden har lagt seg og sola skinner.

Æbelø er for oss en favoritt i reprise. Mer om Æbelø her:

Til Stavns Fjord / Samsø

Torsdagen skulle brukes til seiling videre nordover. Vi tenkte gå til Stavns Fjord på nordøst siden av Samsø. Vi har ikke vært her tidligere – det skal være et naturskjønt område. Vær og vinder er i vår favør, selv om vinden kanskje er i svakeste laget for vår noe tunge turseiler. Men heller sol og lite vind fremfor regn og mye vind.

Vinden kommer aktenfor tvers så da vil skipper at gennaker skal opp. Her har vi litt ymse erfaringer. Noen ganger har det blitt et kaos uten like ombord med det seilet oppe. Det er derfor litt skepsis blant mannskapet når denne seilposen dras opp på dekk. Det viser seg være helt uten grunn. Seilet fyller seg mykt og fint og gjør jobben helt vidunderlig. Hva har skjedd nå spør både skipper og skipperinne?

Og til vår store overraskelse fortsetter det slik gjennom hele dagen.

Men så får vi en AIS alarm. Vi er på kollisjonskurs med en annen båt. Det er ikke uvanlig at det skjer, og løses enkelt med en liten kursendring. Men når vi ser hvem vi er på kollisjonskurs med blir vi mildt sagt overrasket.

Båten «Life at sea» har vi vært både på tur sammen med og ombord som mannskap.

Noen av våre aller beste opplevelser til sjøs og i havn har vi hatt med denne båten og dets mannskap, Anna og Peter. Alt fra påsketurer til Danmark og Sverige, kräftskiva på Kornö og havnebesøk i Portugal. Dessverre gikk Peter bort så aldeles for tidlig. En påminnelse om at hver dag må tas godt vare på. Life at sea har idag danske eiere. For oss ble det litt som et spøkelsesskip som passerte.

Life at Sea, nå for tiden med dansk mannskap.
Dere lærte oss så mye om livet ombord på en seilbåt.

Vi har ankret opp i Stavns Fjord. Et lite øyparadis utenfor Samsø. Det ble fyr på grillen og lekkerheter fra de danske bondegårder på bordet. Natten skal by på regn og litt friske vinder. Vi krysser fingre og tær for at anker sitter som det skal.

Middelfart, Bogense og Odense.

Vi seilte ut av det sydfynske Ø-hav i knall sommervær. Dagene vi hadde  ved Ærø var virkelig premium sommerdager. De resulterte i litt solbrente bein, men det får vi vel tåle.

Kurs var satt nordover og siden været er stabilt og pent blir det naturhavn. Etter en dag med lite vind ender vi opp i en bukt (Gamborg fjord) ved Middelfart i Lillebelt.

Ankret opp i Gamborg fjord.

Det blir sol-ned og måne-opp på hver sin kant.

Solen takker for seg mot vest.
En måne stiger opp i øst.

Det er ikke helt sjelden at vi ser niser (tumlare) når vi er ute og seiler. Her i Lillebelt har det vært mange fler enn vi er vant med. Når det er lite vind skvetter vi til når en nise er oppe for å trekke pusten rett ved siden av båten.

Fra Gamborg fjord ved Middelfart går vi videre nordover til Bogense Havn. Til vår overraskelse kommer vi midt opp i et virvar av gamle seilskuter. Det viser seg at det skal være «regatta» Fyn rundt for slike skuter.

Skuter klare for avgang.

Vi kommer inn søndag ettermiddag og avgang for skutene er mandag morgen. Helgen har nok vært preget av festivitas – det er litt dempet stemning idag hvor folk henter seg inn etter gårsdagens skutefest.

Odense

Vi har søkt til havn pga mye tordenbyger i lufta. Når det først er landligge passer vi på å ta en bytur. Vi bruker mandagen til en heldagstur til Odense. 30 minutter med rutebuss inn til Odense. Det blir litt shopping og litt streifing rundt i byen. Odense er trivelig 👍😀 Og siden vi må kunne sies å være fan av Kim Larsen besøker vi stamkneipa hans. Lørup vinstue besøkte han ofte på hverdager – visstnok aldri i helgene, da var det for mye folk for ham. Og han hadde kort vei hjem – han bodde med sin kone og 2 yngste sønner i etasjen over.

Lørup Vinstue med rosa markiser.

Kim Larsen gikk dessverre bort i 2018 men hans kone, Liselotte Larsen, bor fremdeles ovenpå vinstuen.

Det står fortsatt Larsen på ringeklokka- Liselotte Larsen bor fortsatt her.

Lørup Vinstue er nok et sted av litt «brunere» karakter enn hva vi vanligvis besøker. De serverer smørbrød og mange sorters drikke. Skal du ha smørbrød må du være der tidlig, eller bestille dagen i forveien. Vi kommer dit ca kl 16 en mandag ettermiddag. Vi møtes av en taxisjåfør som hjelper en dame ut i Taxi – hun hadde fått nok «smørbrød» for å si det sånn 🤪

Kim Larsen hadde en avtale om at hans musikk ikke skulle spilles så lenge han var tilstede. Nå kan de spille hva de vil. Bartenderen sier Kim fortsatt kontrollerer musikken i lokalet. Noen ganger går volumet uforklarlig opp eller ned på visse låter 🤔

Kim Larsen drakk alltid øl og det skulle være fatøl av 50/50 Classic og Pilsner. Og så skulle den serveres som på reklamebilder – rikelig med skum og gjerne litt rennende ned på utsiden av glasset. Under glasset skulle det være en kjeks (som visstnok er ølbrikke på bartenderspråk).

Bilde er tatt med for å vise hvordan det IKKE skal gjøres. Her er det feil glass, det mangler skum på toppen og kjeks under 😉
Sånn skal det se ut på Lørup Vinstue.

Tross sine brune karakter var Lørup Vinstue et svært trivelig sted å besøke. I løpet av tiden vi var der kom det flere som oss. Altså folk som kjente musikken og var nysgjerrig på stedet han vanket.

Dagen i Odense ble en fin dag og avbrekk fra båtliv. Men nå er vi klare igjen. Vi skal videre nordover. Kurs er satt på Æbelø. Vi kaster loss tirsdag ettermiddag – etter at de siste tordenbyger har dratt over ⛵️🌞

Hvilken Larsen?

Vi har søkt ly for tordenvær og dratt til Odense på Fyn.

Noen som har aning om hvem som svarer på denne ringeklokka som det står Larsen på?

Resten av historien kommer om noen gjetter riktig 😉