Og det er det nesten litt vanskelig å tro ⛵️☀️😀
Vi har ikke vært mye ute i september. Det er 3 uker siden sist vi var i båt. Hummerfisket har startet på svenske vestkysten. Da bruker det skje et skifte både i vær og hvem som ferdes på sjøen.
Det er meldt sol og 17-18 grader og vind på den friske siden uten å utløse kulingvarsel.
En annen forskjell nå er også at mørket kommer brått. Vi begynner bli ganske komfortable med å seile i mørket, men i hummersesongen kan det bli risikosport uansett hvor trygg man er på navigering i mørket.
Vi gikk ut i tusmørket fredag kveld og ankom Näverkärrskilen idet det ble helt mørkt.
Verre var det for våre venner i Aquila som drøya til kl 22 med å seile ut. Men det gikk bra. Ingen fangst av teiner denne gangen heller 🏅
Vi har akkurat kjempa oss gjennom høstens første forkjølelse og halsbetennelse. Det henger fortsatt litt i. Det blir derfor ikke de store utfluktene. En liten runde på land inne i kilen blir det. Fra utkikkspunktet på østsiden av kilen er det god utsikt.
Man kan tenke at Preemraffen ikke er så mye å ta bilde av. Men det er noe fascinerende med dette største oljeraffineri i Skandinavia. På størrelse med Mongstad men ser ikke sånn ut fra skjærgården. Fra denne vinkelen kan det ses, men fra de fleste andre vinkler ute fra skjærgården syns det knapt. Og her produseres det mengder av diesel og bensin med mere. Viktigere enn noensinne når de store gutta leker seg med kuler og krutt rundt omkring i verden og forsyningslinjer ikke fungerer som før.
