Vi ankom Anholt i går kveld kl 1825. Det ble bare litt kveldsmat og tidlig til sengs etter lang dag på sjøen.
Men idag har vi vært på sykkeltur.Øya er 11 km lang og 6 km bred. Sykkel er suverent for å komme seg rundt. En stor del av øya er dessuten ørken. Ja, faktisk ørken. Kanskje ikke som Sahara, men mye sand og tørt. Vi gikk en tur innover i ørkenen som er nord Europas største.
I wikipedia står det at det bor 138 personer og 17 av de går på skole (1-9 klasse). Vi fikk vite av sykkelutleieren, som også er smed og spesialpedagog, at nå bor det flere på øya. De fikk ny lege på øya som flyttet dit med sine 6 barn 😀
På vestsiden av øya er det flyplass og et høydedrag (danskt fjell).
De som bor her må klare seg her. Det tar tre timer med ferge til Grenå og den går bare 1 gang om dagen. Det går rutefly til Læsø og Roskilde. Flyplassen er en gressbane.
Et sjarmerende sted og øy hvor hovednæringen er turisme. Det sies at det er mer enn 50 000 besøkere til øya i sommersesongen.
Noen glimt fra sykkeltur i dag
Anholt facts fra wikipedia:
Antall fastboende er 138,[1] der de fleste er bosatt i Anholt by, 3 km fra havnen. Der ligger Anholt kirke fra 1819. Folketallet øker om sommeren med rundt 50.000 besøkende. Turisme er hovednæringen, og det er 3-400 sommerhus på Anholt, dit det går ferge fra Grenaa.[2] Anholt har en liten, ubemannet flyplass, med ruteflyforbindelse til Roskilde Lufthavn.
Storparten av Anholt, medregnet de store fredete områdene, er et gods som tilhører advokaten Jens Christian Rostgaard von der Maase. De høyeste punktene er Sønderbjerg på 48 moh og Nordbjerg på 39 moh. Havet bryter ned Anholts vestkyst og forsynte seg med et par meter av denne under stormen 10. desember 2011, som skyllet deler av veien mellom Anholt by og havnen på sjøen.[3] Bølgene tar også med seg sand og grus til den østlige spissen av Anholt, kalt «Totten», som derfor endrer form og vokser støtt mot øst.[4]