Båten er på land. For oss er det ganske normalt for årstiden. Siden den ligger på vannet gjennom vinteren bruker vi ta den på land en periode i mai/juni for ettersyn og vedlikehold. Så også i år.
Men i år blir det en strafferunde.
På himmelsprettseilingen vi hadde til Stavern-Risør-Kragerø var vi innom en stein i Kragerøskjærgården. På vei ut av ei naturhavn dunka vi i en stein med kjølen. Det er ikke helt uvanlig at kjølen får føling med bunnen når man søker et tilleggingssted ute i skjærgården. Og kjølen av massivt jern tåler det helt fint. Det skal en del til for å bulke den. Det kritiske punktet er kjølens innfesting i skroget.
På vei ut av naturhavna ved østre-vestre Rauane i Kragerø går vi sakte-sakte ut. Vi vet det er urent ved utløpet. Så etter å ha passert en synlig grunne antar vi at vi er forbi det urene. Farten økes noe, kanskje til 2-3 knop og da treffer kjølen noe hardt. Det smeller godt når 9 tonn båt treffer stein selv om farten er lav. Båten stopper på et blunk, det applauderes fra andre båtgjester på holmene og vi ser på hverandre – skjedde det noen skade nå?
Etter inspeksjon innvendig kunne vi ikke se noe. Og verken ror eller propell hadde vært i berøring med bunnen så alt fungerte som det skulle.
Vi seilte videre. Alt fungerer som det skal. Helgen fortsatte som den skulle.
Etter ankomst hjemmehavn har vi demontert litt innreding for å kunne gjøre en grundigere inspeksjon. Da oppdaget vi et par sprekker i innerlineren ved det aktre kjølfestet. Det er et kritisk punkt ved slike grunnstøtinger. Forsikringsselskap ble kontaktet og bekreftelsen kom raskt. Jo, det er en skade som må utbedres. Omfanget er uklart ennå, men takstmann er klar på at båten har seilingsforbud inntil skade er avklart og utbedret.
Vi hadde klare meninger om hvilket verksted som burde benyttes. Dessverre er det også slik at gode verksted har mye å gjøre. Det blir derfor ingen reperasjon før sommerferien. Det mest sannsynlige er nok sjøsetting igjen i september.
Båten er satt på land og mastet ned. Sommerens planer ble brått endret. Ålesund får vente.
Det blir antakelig stille her en stund, men vi kommer sterkt tilbake.
Det kan allikevel bli seiling på oss i sommer. Våre gode venner Anna og Peter i «Life@Sea» har invitert oss til å være mannskap på deres båt. Dersom pandemien og Erna vil så mønstrer vi på i juli. Dette er en svensk båt med hjemmehavn i Lysekil. I år er de på vei opp svenske østkysten fra Stockholm og nordover. Det blir nye farvann for oss.
God sommer ønskes ⛵🌞