Hankø til Færder og Verdens Ende (og noen vinterseilingsbetraktninger)

Det er en stund siden vi har vært utenfor nærområdene. Lengselen er derfor stor etter nye farvann. Nå er det snart et år siden vi forlot vår egentlige hjemmehavn i Lysekil (på grunn av Covid skiten) og alle mulighetene som finnes for en helårsseiler i de områdene. Det merker vi forskjell på – særlig nå utenfor høysesong (som vi kaller det, noen skal ha det til at sesongen er over men slik er det ikke. Det er høysesong fra april-oktober og lavsesong fra november-mars).

Etter en lat morgen i på Hankø var planen fortsatt å gå en tur over fjorden mot Færder kommune. Færder kommune er ganske stor. Uten å vite sikkert så går den i allefall fra Bolærne til Tjøme. Vi siktet oss inn mot søndre delen av Færder og plottet rute fra Hankøsundet til Verdens Ende helt syd på Tjøme.

Det var klar blå himmel da vi slapp fortøyningene på Hankø, men så at det begynte drive lave tåkeskyer fra land og utover fjorden. Etter 15 minutter var tåka tjukk og sikten minimal.

Tåka la seg tjukk på østsiden av Oslofjorden i dag.

Været forøvrig var pent, en liten varmegrad og fra vindstille til 4 m/s fra nordøst.

Navigeringsmessig ble det en øvelse i bruk av radar og kartplotter. Alle som har opplevd tett tåke på sjøen vet hvor ubehagelig det oppleves å miste alle synlige referansepunkter og oppdage at ting plutselig kommer ut av tåka rett foran båten – guffen følelse. I så måte er radar en bra oppfinnelse. Den ser uansett om det er bekmørkt eller tjukk tåke. Men det krever litt øvelse å lære seg å bruke den effektivt. Vi slår derfor radaren på innimellom selv om det ikke er nødvendig, bare for å ta en sjekk på at alt virker og at innstillingene sitter i ryggraden.

Slik så det ut på plotteren da vi passerte skjæra ved Søndre Missingen. Den blå streken er kursen som er plottet på forhånd og den gule er vår faktiske kurs.
Og slik så det ut på radaren. Klart farvann forut og skjæra synlige som gule «klæddær».

Tåka holdt seg til vi kom omtrent midtfjords. Derfra var det litt høyere skydekke og vi kunne etter hvert skimte Vestfold. Tønsberg lyste opp og så ut til å være badet i sol.

Ikke så tydelig på bildet, men Tønsberg lyste opp og så ut til å ha klar himmel og sol.

Vi gikk videre sydover og fikk Færder fyr i sikte. Ved dårlig sikt er fyret på selv på dagtid.

Færder fyr – og tåka er i ferd med å komme tilbake.

Ved Store Færder gikk vi inn ved Hvasser. Derfra videre innaskjærs mellom Sandø og Hvasser til Tjøme og Verdens Ende. Ingen utpreget trengsel i havna på Verdens Ende i dag. Det lå en båt her i går, den hadde seilt videre. Så i dag er vi eneste båt i havna. Det var tendenser til krangel ombord angående hvor vi skulle fortøye – det var jo så mye å velge på. Normalt er vi happy om vi i hele tatt får en plass her på sommeren 🙂

Noen lurer på om det ikke er kaldt å være ute på sjøen i disse tider. Jo, det er kaldt – særlig om man går i shorts og t-skjorte. Men dersom man gjør slik man normalt gjør på vinteren, dvs kle på seg vinterklær så går det fint. Og så er det noen ekstra ting å tenke på. Er det kuldegrader så blir bløte tau stive – det er noe dritt. Vanskelig å knyte de og strevsomme å dra rundt vinsjene. Og vi må passe på å ikke bli bløte som igjen betyr å bli raskt kald. Hendene og føttene er mest utsatt. Vi har funnet ut at forede arbeidshansker fra Biltema/Jula/Rusta er mye bedre enn rådyre seilerhansker. De er brukbart varme og du blir ikke bløt selv om du drar i bløte tau. Forede seilstøvler fungerer bra på føttene.

Og i salong, lugarer og på bad er det temperaturer som vi har hjemme. Dieselvarmer sørger for stabile 20-25 grader. Vi liker ikke sove med dieselvarmer gående, så vi bruker å slå den av på natta. Noen vil si vi er paranoide som ikke vil ha på dieselvarmer om natta. Den sender eksos ut av båten og er laget for å være en sikker installasjon til denne bruken, så ja vi er kanskje litt paranoide. Temperatur synker raskt når dieselvarmeren slås av – et uisolert båtskrog holder varmen i ca 1 time. Har vi landstrøm kan vi bruke elektrisk oppvarming på natta. Og det gjør at vi ofte søker oss til havn med strøm i vintersesongen.

Det største problemet for innemiljø har vi funnet ut er fuktighet som bygger seg opp når båten ikke er i bruk. Det har vi løst ved å installere avfukter som går hele tiden båten ligger i havn. Og det hele kan overvåkes og styres fra app på telefonen – det må sies å være nyttig bruk av internet 🙂 Det sikrer oss 50-55 % relativ luftfuktighet til en hver tid. Visse avfuktere (kompressortype) fungerer ikke når lufttemperatur går mot null. Det er noe vi selv har erfart og fikk for et år siden på plass en såkalt sorpsjonsavfukter som fungerer i kaldt klima også. Det gjør at båten og alt interiør er tørt og bo-vennlig til enhver tid (og uten at det må brukes mye energi på å holde båten oppvarmet når den ikke er i bruk). Tidligere gikk det ett døgn før sengetøy, puter og øvrige tekstiler ombord var tørt.

Middagsmeny her i Walkabout på Verdens Ende blir torskerygg, søtpotetmos, brokkoli og en avkjølt Alsace.

Happy sailing hele året 🙂